Sagaen om skytebanen i Tromsdalen ruller videre. Erkjennelsen av at det er galskap å ha en skytebane i et så sterkt beferdet område, har allerede vært der i flere tiår. Mangelen på evne og vilje til å fjerne skytinga har etter hvert nådd et parodisk nivå.

Stenging av skytebanen i Tromsdalen har vært vedtatt og forsøkt gjennomført gjentatte ganger. Prosessen med utredninger av ulike alternativer for lokalisering av skytebane lever i beste velgående. Som kjent fikk ikke Byrådet gjennomslag for forslaget om ny skytebane i Simavika. For øvrig har den offentlige debatt om ny skytebane foregått i flere tiår uten at dette har ført fram.

Vi vil bringe leseren tilbake til erkjennelsen. Bakgrunnen for at noen oppegående borgere av vår by mente at skytebanen i Tromsdalen måtte legges ned var ikke at skytterne trengte en bedre plass å skyte. Årsaken var rett og slett at det er helt hasardiøst og meningsløst at noen relativt få skyttere skal prioriteres foran flere tusen borgere, som ønsker å bruke et allment tilgjengelig areal i umiddelbar nærhet til sitt bosted til å dyrke turglede og folkehelse. Dette kalles en interesseavveining, og er i dette tilfellet et resultat av at en by har vokst på en slik måte at aktiviteter som for eksempel skyting med skarpe skudd må vike for barn, unge, eldre og andre som rent faktisk har rett til å ferdes i et område. Det er en helt naturlig del av vår samfunnsutvikling at enkelte interesser må vike for andre på utviklingens alter.

Spørsmålet om hvor den nye skytebanen skal ligge er derfor ei total avsporing av debatten.

Saken dreier seg ikke om hvor en eventuell ny skytebane skal plasseres. Den handler om at vi som er foreldre til barn og unge og lever i Tromsdalen ikke lenger aksepterer mer skyting i vårt nærmiljø. Vi som bruker dette området til turer, friluft, rekreasjon og trening ønsker å ferdes på en trygg måte. Nå er det skytternes tur til å leve med midlertidige løsninger inntil den permanente løsningen er på plass. Beboerne har tatt sin andel av midlertidighet.

Det er paradoksalt at foreldre skal være engstelig for at barna blir skutt, når de gjør det hele samfunnet ønsker at de skal gjøre mer av, nemlig ferdes i skog og mark. Det er uforståelig at kommunen bidrar til å stenge ballbinger og trampoliner pga bråk, og samtidig aksepterer støynivået knyttet til at det skytes med skarpt inne i en dal med bebyggelse og stor ferdsel. Det er også behov for noen oppklarende svar fra Miljøbyen, når man lar naturen i Tromsdalen fylles opp av ammunisjon, hylser, rester av blinker og leirduer og annet søppel uten at dette får noen konsekvenser for synderne.

Vi forventer nå at politikerne omsider setter befolkningen i Tromsdalen, og tryggheten til barn og unge foran skytternes krav og ønsker. Noe annet er helt uforståelig og uakseptabelt.

Nok er nok.