Jeg skal her prøve å forklare Gjesvik, som er ansatt ved institutt for helse og omsorgsfag ved Universitetet i Tromsø, hvorfor han – nesten med viten og vilje – misforstår elementære ting når det kommer til regulering av illegale rusmidler. Gjesvik er også politiker for partiet Rødt.
I flere debattinnlegg har Gjesvik gått imot Miljøpartiet De Grønnes (MDG) politikk som vil føre til mindre samfunnskostnader til helse og rettsvesen og økte inntekter til staten. Dette ved at vi ønsker å utrede og ha forsøk med statlig kontrollert produksjon og omsetning av cannabis.
MDG ønsker å utrede og ha forsøk når det kommer til cannabis som er det mest brukte illegale rusmiddelet i Norge. Slik som Vinmonopolet ble etablert 30. november 1922, hvor formålet var å sikre salg av vin og brennevin over hele landet og samtidig ta sosiale hensyn i forhold til alkoholomsetningen, ønsker vi kontroll på omsetningen av cannabis i Norge.
Gjesvik viser til et eksempel angående prissetting av cannabis og mener organisert kriminelle alltid vil kunne underby statlig salg. Når han hevder dette så skjønner han ikke at vinmonopolet kan ta høyere pris enn smuglervarer. Det er ikke prisen, men derimot garantert kvalitet, større utvalg og helsemessig informasjon som gjør at polet er en suksesshistorie.
Og det elementære: Polet er i en tilnærmet monopolstilling; altså ikke i ett fullkommet marked hvor tilbud og etterspørsel fungerer perfekt slik som Gjesvik ser ut til å tro. Eller for å si det på en annen måte; om man får statlig utsalg av cannabis får man et annet marked, og dermed en helt annen priselastisitet, enn dagens illegale marked som Gjesvik tar utgangspunkt i. Og der vil organiserte kriminelle tape fordi staten tilbyr en bedre vare som folk er villig til å betale mer for.
Her er det viktig å vise til at prissettingen på Vinmonopolet ikke er høyest mulig, men lav nok til at flertallet kjøper lovlig alkohol. Men prissettingen skal også være innenfor det aksepterte i ett samfunnshelseperspektiv. Organiserte kriminelle har derimot høyest profitt som mål og dermed vil kriminelle trekke seg ut fra dette markedet. Og her misforstår Gjesvik grovt.
MdGs arbeidsprogram sier også at vil ønsker å utrede og ha forsøk hvor staten skal kontrollere produksjonen av cannabis. Det betyr at vi vil ha stordriftsfordeler og lavere kostnader siden produksjonen ikke vil være illegal. Kostnadene til de kriminelle nettverkene er store fordi de må bestikke myndighetspersoner, bedrive etterretning ved alle ledd, skjule alt av organisasjonens virksomhet, ha kostnader ved hvitvasking og ha egne hærer for å beskytte virksomheten deres. Det slipper staten.
Når jeg kommer med påstanden at et regulert statlig cannabismarked vil kunne redusere antall brukere så er det fra forskningen på hjemmebrent og økningen av antall polutsalg i distriktene. Forskningen fra Sturla Nordlund fra Sirus viser at regulert tilgang til alkohol i distriktene reduserte ikke bare forbruket av illegal hjemmebrent, men også det totale alkoholforbruket samtidig. Og forbruket gikk fra sterk hjemmebrent/brennevin til vin. Samtidig var alkoholforbruket i resten av Norge økende i samme periode.
Så blir spørsmålet; kan man overføre denne forskningen til cannabis? Ikke direkte, men man kan heller ikke avvises at det ikke vil fungere også ved å regulere cannabisbruken. Problemet er at man ikke vet dette eksakt før man har testet dette ut. Og det er det MDG ønsker; utredning og forsøk. I fremtiden vil debatten referere til delstatene i USA som har regulert markedet. Sa får fremtiden vise om forskningen på hjemmebrent kan overføres til cannabis. Økonomiske teorier og eksempelet Vinmonopolet tilsier at det kan man.
Forskningen til Sturla Nordlund viser også at det ikke bare er prisen på ett produkt, og konkurranse fra billigere illegale produkter, som avgjør hvorfor man velger lovlig. Priselastisiteten består også av kvalitet, utvalg, god informasjon og trygge omgivelser. Dette vet vi alle som foretrekker Vinmonopolet og ikke hjemmebrent eller smuglersprit.
Det betyr at man kan ha statlig utsalg med en høyere pris, enn det illegale markedet. Som samtidig gir inntekter fra avgifter og et redusert forbruk, på ett akseptabelt nivå. At Gjesvik mener dette er blåøyd sier mer om hans manglende forståelse for hvordan priselastisiteten fungerer når man velger å kjøpe lovlig vare kontra illegale varer.
Stephen Pudney, professor i økonomi ved Universitetet i Essex, medforfattet en britisk rapport som viser at ett regulert cannabismarked, vil gi 1,25 milliarder pund i statlige inntekter. Kostnader for rettsvesenet ville blitt redusert med 300 millioner pund alene. Dette er tall som beskriver Storbritannia og deres avgiftstradisjon, men kan være retningsgivende om Norge ønsker å tilby statlig salg. Vi kan innføre egen avgift for cannabis (som alkoholavgiften), skatt på lønningene og merverdiavgift, som kommer fra en strukturert regulering av dette markedet. Og rettsvesenet kan bruke ressursene på en måte som reduserer hverdagskriminaliteten og hvor dømte kan begynne soningen raskere.
Gjesvik avslører også at han ikke vet forskjellen mellom bruk/besittelse og kjøp av illegale rusmidler. Jeg er bekymret for hans faglige tyngde, når han (som politiker) retorisk prøver å fremstille politikken til MDG som ulogisk, når det er hans misforståelser som er ulogisk.
Historisk sett har politikere som ønsker å endre på ”vedtatte sannheter” alltid blitt møtt med moralske argumenter. Problemet med ruspolitikken i dagens Norge er at det ikke hjelper de rusavhengige. Den bare sementerer problemene og har en selvforsterkende effekt. Da blir motargumentene kun stående som samfunnets dobbeltmoral som ikke hjelper noen.
For meg som politiker er det bedre å regulere og skattlegge, som vi gjør med alkohol, for å redusere bruken mest mulig og samtidig øke inntektene til staten. Inntektene kan brukes på helse- og sosialproblemet som kommer av alkohol og dagens illegale rusmidler. Det er etisk riktig og ett moralsk standpunkt som avslutter denne diskusjonen fra min side.
