Det store som snakkes om er ferier, og hvor alle skal dra. Jeg synes det er så forferdelig for mine barn å høre hvor alle skal, hvor stort og svært hele ferien skal være, fra voksne.
Vi må igjen skuffe våre barn å si at vi ikke kan dra på ferie i år heller, siden det er for dyrt for oss. Vi har faste jobber begge to, men...
Vi hadde som plan om å prøve og dra til dyreparken å faktisk bo i Kardemomme by, å gi de en flott opplevelse. Men med en pris på nesten 50 000, og dette UTEN transport, for én uke ble uaktuelt for oss. Vi får jo en to ukers sydentur for samme prisen. Det er helt sykt! Tenk at de krever noen så umenneskelig høye summer!?
Midt oppi det hele måtte vi flytte og ha 3000 ekstra i leie per måned. Vi bor oss i hjel. Vi er en stor familie, så ferier for oss trenger god planlegging. Med masse ekstra utgifter på husleie og med 30.000 rett ut av vinduet i januar gikk ferien i vasken igjen. Før dette var jeg bare ekstravakt på jobb og hadde veldig dårlig lønn. På toppen av det hele har jeg i år ferie uten lønn, siden jeg er ansatt dette året. Ferie må jeg ha siden SFTO er stengt hele juli. Dette vil si 18.000 mindre i inntekt i juli.
Dette er noe alle våre venner vet, de vet vi ikke kan ta ferie, men det tas ikke hensyn til. Poenget mitt er; jeg vet at mange barn har det slik, mange gruer seg til ferien og er lei seg siden de ikke kan fortelle noe når skolen begynner. Og jeg som mor, ser hvordan mine barn har det. Det river i hjertet mitt. Tallet på hvor mange andre som har det slik er høyt, og jeg føler så med dere alle. Dette er ikke greit. Voksne må vise litt hensyn angående dette.