Det er bare å ta hatten av seg for de tre rødgrønne partiene og at de nå fjerner den svært upopulære Tromsøparlamentarismen. Dette ble en sak i seg selv i Tromsø, selv om mange mente at slik måtte det ikke nødvendigvis ikke være. SV og Rødt har jo hele tiden vært klare for avvikling, jeg tror at en grunn for at også AP gikk på dette var modellens iboende svakhet; nemlig at parlamentarismen forutsetter en sterk byrådsmakt med hjelp i form av et dyrt rådgiverkorps som er frakoblet den direkte politiske kontrollen. En parlamentarisme ”light” finnes ikke, og er en selvmotsigelse.

Stor honnør derfor også til AP for at de nok en gang går på den fornuftigste løsningen, helt sikkert mot mange krefter innad i partiet.

Når en nå skal se på en formannskapsmodell igjen er det viktig at denne gjøres så god som mulig. En grunn for at mange fra AP har ønsket parlamentarismen, lå i at man tidligere opplevde at rådmann og administrasjon styrte godbitene og de positive ting i politikken, mens komitélederne ble sittende med de vanskelige sakene og disse er det som kjent mange av. I den siste fasen var Tromsø også plaget med en rådmann som sto steilt på lovverket – kommunikasjonen skal utelukkende gå gjennom aksen ordfører – rådmann.

Dette er selvsagt det reneste tøv – kommunen og det politiske flertallet bestemmer selv arbeidsordningene – og det helt sikkert også mulig å prøve utviklingsmodeller sammen med staten. Hva er viktig nå? Følgende punkter må på plass:

1. Man må finne en god og samarbeidsvillig administrativ leder. En som forstår flertallets filosofi og som sammen med ordfører kan finne en god arbeidsform i skillet mellom administrasjon og politikk. Det er viktig å bruke mye tid på dette og ikke nødvendigvis ta en leder som scorer høyest på formell utdannelse og fagbakgrunn. Dette sies fordi Tromsøs historie har vært full av konflikter mellom rådmann og politikksiden.

2. Beslutningene og saksgangen blir som i tidligere formannskapsmodeller. Når fagetaten har lagt fram en sak er den offentlig, den kan utsettes, men vil bli fulgt nøye fra offentlighetens side. Den kan med andre ord ikke ”pakkes bort” av en byråd som helst vil vente med saken. Dette sikrer effektivitet i saksbehandlingen.

3. Komitéleder og etatsleder må kunne kommunisere direkte på ordfører og rådmanns fullmakt. Det skal selvsagt ikke gjøres beslutninger, disse tilligger komiteene, formannskap og kommunestyre. Men praktisk tilrettelegging, oppdatering på hvor en sak står osv. må kunne tilflyte komitéleder som i komitémøtene oppdaterer medlemmene. Kort sagt: Et fleksibelt og godt arbeidsopplegg der begge sider informerer hverandre.

4. Saker ut i offentligheten. Når større saker er avsluttet i administrasjonen er det ikke etatsleder som legger dette fram, mer eller mindre tilfeldig. Dette kan og bør etter min mening gjøres med politisk leder (ordfører/komitéleder) til stede som tydelig aktør. Det er administrasjonen som taler, men sammen med politikeren. Det må selvsagt klargjøres at saken ikke er diskutert på politisk nivå. På denne måten får både administrasjon og politisk side et felles ansvar for sakene fra start av – ingen føler seg forbigått og sakene får, forhåpentligvis, en god start.

Tromsø har nå alle muligheter til å lage en av landets beste styringsmodeller – demokratisk, effektiv og rimelig. Det spares jo minimum 40 mill. kroner over fire år på dette. Jeg har stor tro på at det nye rødgrønne styret klarer dette.