Debattinnlegg av Ingrid Nordmark, adjunkt med tilleggsutdanning.
Ved samisk senter, Universitetet i Tromsø (UiT), er blant annet disse forskerne innmeldt i Sametingets valgmanntall 2015: Else Grete Broderstad, Henry Minde, Bård-Arve Berg, Øyvind Ravna, Lene Antonsen, Berit Anne Bals Baal, Lill Tove Fredriksen, Harald Gaski, Bjørn Evjen Bjerkli og Susann Funderud Skogvang. Disse akademikerne har definert seg som tilhørende urfolket i verden. De lever for, og langt på vei også av, å utvikle ideen om nasjonen Sápmi (oversatt til norsk: Sameland).
Som et konkret eksempel kan nevnes hva cand.jur. Susann F. Skogvang har skrevet i sin lærebok i Samerett, som stipendiat i rettsvitenskap ved det juridiske fakultetet ved UiT. I læreboken opererer hun med vranglære om urfolk. På side 232 står det: «Som de første beboere i det nordlige Norge er det ikke unaturlig at samene hevder eiendomsrett til grunnen i deler av Sameland på grunnlag av okkupasjon».
Men samer er ikke Norges urfolk. Samer er opprinnelig innvandrere til Norge. Samisk er et finsk-ugrisk språk som ikke tilhører den samme språkgruppe som det norske språk. Norsk språk er tidligere norrønt og tilhører den indo-europeiske språkgruppe. Samisk tilhører den uralske språkgruppe. Tidligere var den samiske befolkning i Norge i hovedsak bosatt i grenseområdene. Per dags dato er det om lag 15.000 mennesker av Norges befolkning som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, altså bare 0,3 prosent av Norges befolkning. Det er med andre ord under en halv prosent av Norges befolkning som definerer seg som samer. Det er ikke disse menneskene som er Norges urfolk.
Samer i Norge er ikke urfolk, men en folkegruppe, en nasjonal minoritet, på lik linje med andre folkegrupper her i landet som kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, rom (sigøynere) og romanifolk/tatere. Norsk språkråd (UiO) definerer ordet urfolk slik: URFOLK = det første, opphavelege folk, første, opphavslege folkesetnad eller folkeslag på ein stad». Samer er ikke det første, det opprinnelige folkeslag i Norge. Det er uomtvistelig. Under istiden, for om lag 10.000 år siden, var det ingen bosetting i det landet vi nå kaller Norge. Da isen smeltet og trakk seg tilbake, kom den første bosettingen i landet langs Norges kyst. Her var det fruktbar jord og fisk i havet. Arkeologiske utgravinger langs hele Norges kyst viser rester etter denne første bosetting i landet. Sjøen har i uminnelige tider vært ferdselsåre nummer én. Det er langs kysten av Norge at Norges virkelige urfolk, det vil si det første, det opprinnelige folkeslag av nordmenn, slo seg ned.
Samisk bosetting finner vi i Norge, Sverige, Finland og Russland. I Sverige omtales samer som lapper. På gamle og nye kart over Nord-Sverige finner vi områder som er merket som Svensk Lappland/ Svensk Lappmark. Svenske myndigheter etablerte i sin tid lappebyer langs naboenes grenser. Hvor kom disse folkene fra?
Begrepet samer har ikke alltid vært en samlebetegnelse for mennesker med samiske aner. Tidligere begrep var for eksempel lapp og finn. Ordet eller begrepet urfolk er et nytt ord som er kommet inn i norsk språksammenheng den senere tid. Leter en i eldre ordbøker eller oppslagsverk, vil en ikke finne ordet urfolk. I norske lærebøker av nyere dato kan vi lese ulike forklaringer til at samer blir kalt urfolk. «Fordi de lever av naturen», står det i Gaia, samfunnsfag for mellomtrinnet. Kan vi si at alle samer lever av naturen? Svaret blir nei. «Fordi de var de første», står det i læreboka Cumulus. Kan vi si at samer var de første nordmenn? Svaret blir nei.
Læreboka av Susann Funderud Skogvang inneholder også faktafeil. Skal vi fortsette å feilinformere våre barn og unge gjennom norske lærebøker på denne måten? Fakta og sann Norges-historie må komme fram på riktig måte. Det er nødvendig. Det er nå tid for en revidering av norske lærebøker. Hva gjør ansvarlige politikere, regjeringen og utdanningsministeren med dette?