I et innlegg 2. november skriver fylkesråd for plan og økonomi, Gerd Kristiansen (KrF), at fylkeskommunen har fått innskrenket sitt handlingsrom i statsbudsjettet. Hun mener lokaldemokratiet og distriktene er de store taperne. Det er jeg uenig i. Denne regjeringen er opptatt av å styrke lokaldemokratiet og sørge for vekst og utvikling i hele landet.

De siste årene har blant annet infrastrukturen, folks reisevaner og innholdet i videregående opplæring endret seg. Det gamle inntektssystemet ga derfor ikke lenger grunnlag for likeverdige tjenester over hele landet. Systemet var modent for oppdatering.

Rammetilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger. Men siden fylkene har ulik alderssammensetning, bosettingsmønster med mer, utjevnes dette mellom fylkeskommunene.

Selv om inntektene går ned på grunn av endringene i inntektssystemet fra 2015, vil fylkeskommunene i Nord-Norge fremdeles få mer penger enn andre fordi de har lengre reiseavstander, mer spredt bosetting, mer vei per innbygger og flere båter og ferger. De får i tillegg Nord-Norge-tilskudd og har mer skjønnstilskudd per innbygger enn andre fylkeskommuner. Disse ekstra overføringene bidrar til at fylkeskommunene i nord har høyere frie inntekter enn andre, noe som skal gjøre dem i stand til å levere bedre tjenester til sine innbyggere.

Samtidig har de nordligste fylkene ingen eller lavere satser for arbeidsgiveravgift. For Troms fylkeskommune er verdien av dette i 2014 om lag 130 millioner kroner. Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (RDA-midlene) ble innført i 2004 for å kompensere næringslivet som fikk høyere arbeidsgiveravgift. Vi har nå kompensert i snart 15 år. Næringslivet har altså hatt god tid til å tilpasse seg nye rammebetingelser. I statsbudsjettet foreslår vi derfor å utfase denne posten, slik at siste året blir 2018.

Regjeringen ønsker sterke lokalsamfunn, som skaper verdier og trygger velferden. Vi mener arbeidsplasser og verdiskaping er grunnlaget for bosetting i landet vårt. Vår viktigste distriktspolitiske satsing er derfor en kraftig forbedring av rammebetingelsene for små og store bedrifter gjennom satsing på veier, næringsutvikling og kunnskap.

Kristiansen hevder at fylkeskommunenes handlingsrom spises opp av føringer om å bruke penger på veivedlikehold. Det er riktig at denne regjeringen har lagt inn mer midler til fornying og opprusting av veinettet. Disse midlene er fordelt med et høyere beløp per innbygger til distriktsfylkene. Det mener vi er god distriktspolitikk.

Hvis vi vil at folk skal bo i distriktene, må vi sørge for at det finnes gode jobbmuligheter, gode transportløsninger og gode velferdstjenester i hele landet. Regjeringen er derfor opptatt av at nye statlige arbeidsplasser legges til ulike regioner i hele landet. Vi har for eksempel lagt hovedkontoret for Helseforetakenes innkjøpsservice til Vadsø og utvidelse av Forbrukerrådet i Tromsø. Kommunereformen, nærpolitireformen og strukturreformen i UH-sektoren er også viktige for å bevare bosettingen. Våren 2016 vil regjeringen legge fram en stortingsmelding om det fremtidige folkevalgte nivået. Allerede nå kan jeg si at regjeringen er svært opptatt av å utvikle de nye regionenes samfunnsutviklerrolle, nettopp for å gi de folkevalgte større innflytelse over egen utvikling.

Alt dette vil etter min mening bidra til å styrke det politiske handlingsrommet, både regionalt og lokalt. Politikk handler om mer enn forvaltning av penger. Det handler også om gode rammebetingelser, nødvendige strukturendringer, forenklinger og mindre statlig styring. Ikke minst handler det om å ta i bruk det politiske handlingsrommet som faktisk er der.