Frp-toppene virker svært opptatt av å framstille asylforliket i Stortinget som en full seier for egen innvandringspolitikk etter 30 års kamp. Hva partiet har å tjene på en slik fortelling, kan man jo lure på. Det får bli deres problem, Norge har viktigere utfordringer å håndtere.

Les også: "Innvandring i Norge" av Bodil Ridderseth Larsen (Høyre)

Arbeiderpartiets linje i asylpolitikken – streng, men rettferdig – ligger til grunn også for vår tilslutning til forliket. Det er ikke nytt at vi strammer inn, når vi ser en rask vekst i ankomster av mennesker uten rett til opphold. Stoltenberg II-regjeringen gjorde det senest i 2008/2009 – med stor effekt. Situasjonen nå savner like fullt sidestykke i moderne norsk historie. UDI bruker ordet krise. Mange her i landet føler at situasjonen er usikker. Derfor er det viktig, i seg selv, at de kan se det politiske Norge samle seg bak tiltak for økt trygghet og sikkerhet. Samtidig som vi holder fast på en helt vesentlig del av norsk kultur: Rettsikkerheten og våre humanitære tradisjoner.

Forliket er på plass. Nå må regjeringen handle. Den har somlet for lenge. Det meste av innholdet kunne vi blitt enige om for flere uker siden, hvis ikke Frp trengte tid til å tenke seg om først. I tillegg er mange av tiltakene noe regjeringen har mandat til å gjennomføre uten stortingsbehandling. Regjeringen er den utøvende makt. Det burde ikke Stortinget behøve å opplyse den om.

Kommunenes situasjon er nå den største hastesaken. Mange av dem er i en krevende situasjon. De må settes i stand til å håndtere de mange som kommer til mottakene på svært kort varsel. Disse skal tas i mot på en verdig og human måte. Så skal de som så får beskyttelse i henhold til asylretten, møtes med gode og effektive integreringstiltak.

Les også: Vil ha kommunalt asylmottak

Den ansvarligheten som forlikspartiene har vist, må nå følges opp av en tilsvarende ansvarlighet overfor kommunene. Skulle regjeringspartiene svikte her, kan Frp-jubelen fort forstumme.