Onsdag støttet flertallet i Tromsø kommunestyre det rød-røde byrådets forslag om nei til flere hundre boliger i et område som har vært tiltenkt boliger og byfortetting i mange år. Tromsø er i vekst, og byen trenger boliger. Vi stiller oss spørsmålet om det er i bymarka, Holt andre grønne lunger eller på viktige landbruksarealer posisjonspartiene i Tromsø vil bygge fremtidens boliger på?

Sist onsdag var en trist dag for arbeidet for miljøbyen Tromsø etter at Miljøpartiet de Grønne, SV, Rødt og Ap satte nødbremsene på for viktige boligprosjekter i Tromsø! De samme partiene ytret heller ingen betenkeligheter ved miljøkonsekvensene av over 700 boliger sør på fastlandet, en byspredning som vil skape økt transportbehov. Byen trenger disse boligene, men det er kombinasjonen av ja til byspredning og nei til sentrumsnære boliger som blir helt feil. Avgjørelsen sender derfor signaler om hvor vanskelig det kan bli å bygge en smartere, grønnere og mer konsentrert miljøby.

Boligbygging i Tromsø engasjerer. I valgkampen var det forslag fra AP om å bygge boliger i bymarka og på Holt, områder som i dag er populære turområder og også viktig landbrukseiendom. Det er områder som beriker livet for innbyggerne og besøkende i Tromsø. De er viktige ressurser i dag og i fremtiden. Det er heldigvis bred politiske enighet om å være svært restriktiv til bygging i disse områdene. Men et nei til boligbygging slike områder betinger også at vi må si ja til boligprosjekter andre steder, samtidig som vi unngår byspredning.

Nå er det altså ferdigstilling av bydelen Strandkanten som skaper diskusjon. Nærmere bestemt prosjektene K10, K15 og K16. I går ble planene nærmest kastet i søpla av AP, SV, RØDT og MDG. Utbyggere kan ha kastet bort millioner av kroner på det som skulle bli viktige boliger for folk i Tromsø.

Posisjonspartiene velger altså å avvise faglig begrunnelse både fra utbygger, arkitekter og administrasjon. Posisjonen skaper nå en større usikkerhet, lavere boligproduksjon, høyere boligpriser og økt press på andre områder.

Diskusjonen har gått på hvordan byggene på Strandkanten skal se ut; høyde og utforming. Det er meget bra at det blir diskutert, men disse prosjektene har allerede vært mange runder i forskjellige utvalg og høringsrunder gjennom mange år. Bydelen oppfattes av mange som en barriere mot sundet, tross lav byggehøyde. Det er altså flere faktorer enn høyde som avgjør kvaliteten. Strandkanten ble påbegynt for 17 år siden. I mellomtiden har byen vokst med 18.000 innbyggere og areal- og miljøhensyn tilsier at byen bygges tettere og smartere, med bedre utnyttelse av sentrumsnære bydeler. I tråd med dette er de to siste ubygde boligprosjektene på Strandkanten foreslått med en høy utnyttelse men også gode uteområder.

Når det gjelder K10 mener vi det foreslåtte prosjektet er langt fra et signalbygg. Vi kunne godt tenkt oss en mer spenstig arkitektonisk utforming på denne veldig synlige tomta, men erfaringene i denne byen tilsier at spenstige bygg ikke blir tatt godt imot verken av opinion, politikere eller administrasjon, spesielt hvis de er store, som dette. Det er vanskelig å tolke hva byrådet egentlig ønsker seg på denne tomta, utover at de vil ha ‘noe annet’. Sannsynligheten for avslag på nye forslag er svært høy.

Vi mener derimot at utbyggers forslag tar hensyn til utsikt og utfordringer med vind og tilgang til strandpromenaden på en bedre måte enn et tidligere forslag. Det gir også mer areal til uteområdet i front mot sør, ikke minst skjermet for vind fra tre kanter og åpen mot sundet og en marina, dette er jo bydelens mest åpne område! Det er også et viktig praktisk moment at en boligblokk ble godkjent på onsdag som kommer til å blokkere den eneste anleggsveien så en utbygging av K10 kan bli umulig å komme til med anleggsmaskiner og materiell, også for eventuelle nye bearbeidede forslag. Hele utbyggingen står i fare. Her er mye satt i spill.

Det må bygges 800–900 boliger i året i Tromsø for å klare å huse befolkningsveksten. Byrådet har nå sagt nei til en tredjedel av neste års boligvolum. Det vil få konsekvenser. Byen trenger oppstart av disse boligene. I stedet for en utsettelse og usikkerhet som i beste fall gir en stor forsinkelse, må byrådet og administrasjonen nå i tett dialog med utbyggerne for å sikre en fremgang som sikrer flertall, oppstart og realisering av byggene, slik at Strandkanten kan ferdigstilles og flere hundre innbyggere får bolig i området. Kombinasjonen av ja til byspredning og nei til sentrumsnære boliger lover ikke godt. Det innvarsler en dyrere og mindre attraktiv by med dårligere nærmiljø og klimagassutslipp og nedbygging av verdifulle grønne arealer.

Eller kanskje har den nye posisjonen egentlig en drøm om heller å bygge boliger i bymarka og på Holt slik Ap foreslo i valgkampen?