(Foto: Ronald Johansen / iTromsø)

Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Gull i kjølvannet av havets sølv

Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Vi tenker kanskje at det å satse på reiseliv er lett match i et naturskjønt land som Norge. Den gang ei. Det finnes utallige reisemål i verden som har vakker natur. Mange av disse har i tillegg et mye lavere kostnadsnivå enn Norge og de fleste av oss trekkes mot destinasjoner hvor vi får mye for pengene.

Når det gjelder naturbasert turisme så møter altså Norge og Nord-Norge en gedigen internasjonal konkurranse. Men av og til så har vi altså tjyvflaks her i nord. I kjølvannet av at norsk vårgytende sild de senere årene har endret sitt vandringsmønster har knølhval og spekkhogger fulgt silda inn i fjordene rundt Tromsø. Det vi vet om hval og andre sjøpattedyr, er at de har en voldsom appell og at det derfor finnes et stort marked for hvalturisme.

Den globale omsetningen knyttet til hvalturisme er beregnet til 2.000 millioner dollar. Fra våre nære farvann vet vi at 15.000 turister deltok på hvalsafari på Andøya i 2013. (Vi har ingen slike tall for Tromsø). Så, til tross for at yrkesfiskere og andre av og til argumenterer for hvalfangst, så er det «De skal nytes ikke skytes» som er holdningen blant de aller, aller fleste.

Facebook og andre medier vitner da også om at lokale og tilreisende nyter disse majestetiske sjøpattedyrene i fulle drag der de ligger og mesker seg i sildestimene inne i Kaldfjorden. Det er spektakulært, ikke minst for dem som får oppleve hvalene i skinnet fra nordlyset. Reiselivsaktører og andre som har en båt har rigget seg til for å ta med folk ut på havet slik at de får oppleve hvalene på nært hold.

Forskere er bekymret for at de skuelystne av og til kommer for tett på hvalene og minner om at det er etablert internasjonale regler for slikt. Interaksjon mellom hval og båt kan både forstyrre hvalene i deres spise- og hvilemønster og medføre risiko for båtfører og passasjerer.

For reiselivsnæringen i Tromsø-regionen er det årlige vinterbesøket av disse hvalene gull og den bidrar til en ytterligere styrking av næringens vintersesong. Det er faktisk ikke til å tro at vi, «in the land of the midnight sun», nå har reiselivsomsetningen i sommermånedene som vår store utfordring.

Men, det er ikke bare reiselivsaktører som nyter godt av hvalen i våre lokale fjorder. For tromsøbaserte forskere så er det også kjærkomment og praktisk at hvalene i de siste årene har oppholdt seg her hos oss. Mine kollegaer ved Akvaplan-niva er blant dem som i de senere årene har kunnet studere hvalene på nært hold. Mange av oss har skjønt dette med at mønstrene på knølhvalens hale er unikt for hvert individ og at disse derfor kan brukes til å identifisere og følge en spesifikk hval.

I 2010 startet en omfattende innsamling av slike foto av knølhval i Nord-Norge. Prosjektet var finansiert av National Geographic Global Exploration Fund. I dag inneholder Nord Norsk Knølhval Katalog 100.000 bilder av 680 ulike individer. For å gjøre disse bildene tilgjengelig for publikum samt for å bistå forskerne i deres datainnsamling, lanseres i disse dager nettportalen www.hvalid.no.

Jeg tenker at det å ta i bruk denne portalen vil representere en tilleggsverdi for en hvalinteressert publikummer. Her kan man nemlig laste opp egne foto av halen på en knølhval og sjekke om denne tilhører en hval som allerede er registrert eller om man rett og slett har oppdaget en «ny» hval og kan bli den første til å innlemme denne i katalogen. Morsomt for hvalinteresserte og til hjelp for forskerne. Som vi si her i nord, «det é gulle godt».

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: