Tall som innrapporteres til Statens vegvesen, viser at riks- og fylkesveinettet her til lands ble påført 238.992 tonn salt i fast eller flytende form sist vinter. Dette er en økning på 27 prosent sammenlignet med året før. Dette er likevel beskjedent sammenlignet med Tromsø-regionen. 388 tonn er mer enn en dobling sammenlignet med foregående år.

Mens bilister raser over å måtte kjøre kilometer etter kilometer i saltlake, står Statens vegvesen fast på at dette er et nødvendig tiltak i fremkommelighetens og trafikksikkerhetens tjeneste. Geir Jørgensen, avdelingsdirektør i Statens vegvesen i Midtre Hålogaland, fremholder at dette er det beste virkemidlet i en region med hyppige væromslag. Han hevder videre å kunne vise til at antall ulykker er redusert på strekninger som saltes. Det skal vi ikke bestride, men det er likevel betimelig å be om at denne påstanden konkretiseres og dokumenteres lokalt. Det må også være i vegvesenets interesse.

Det er nemlig ingen tvil om at etatens argumentasjon er under press. En nå fire år gammel rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI), viser at antall ulykker reduseres med mellom fem og ti prosent som følge av salting. Det er et betydelig lavere tall enn det vegvesenet tidligere har operert med. Og dykker man dypere ned i tallene, vil man kunne se at salting har større effekt på såkalte materiellskadeulykker enn for de alvorlige ulykkene.

Dette har naturligvis sammenheng med at bedre veigrep gir økt fart, og det er i høye hastigheter de alvorligste ulykkene inntreffer. Det er nærliggende å snakke om falsk trygghet, og i så måte bør reduserte fartsgrenser vinterstid vurderes opp mot saltingen og dens følgeskader på så vel kjøretøy som veibane, betongkonstruksjoner og miljø.

I debatten er det også grunn til å se til våre naboer i Sverige, som har gått motsatt vei. I 1996 tråkket Riksdagen på bremsen og reduserte saltbruken dramatisk. Svenske politikere inntok en kritisk holdning, og det bør være et eksempel til etterfølgelse.

Transportøkonomisk institutt konkluderer med at det nå er behov for nye undersøkelser knyttet til salting av veier. Det må Statens vegvesen og de folkevalgte ta på største alvor. Unødig og overdreven bruk er bokstavelig salt i såret.