I Fagforbundets blad Fagbladet ble det 4. januar 2016 varslet om nye blokader og aksjoner i Tromsø havn. I to leserinnlegg på tampen av 2015 fremmet leder i Tromsø Havne- og Transportarbeiderforening, Geir Ingebrigtsen, en del påstander som inneholdt vesentlige faktafeil, og som var egnet til å gi et helt galt bilde av situasjonen knyttet til den mer enn to-årige sympatistreiken blant losse- og lastearbeiderne i Tromsø havn. NHO Logistikk og Transport representerer Nor Lines, og vi finner det påkrevd å klargjøre de sentrale problemstillingene.

Det viktigste først – Nor Lines begår ikke tariffbrudd: I en enstemmig dom fra Arbeidsretten av 25. august 2015 konkluderes det med at Nor Lines ikke har opptrådt i strid med tariffavtale. Arbeidsrettens dommere består foruten juridiske fagdommere av dommere valgt fra både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden i norsk arbeidsliv. I dommen ga disse dommerne NHO medhold i sin hovedpåstand.  Denne del av påstanden gjaldt det forhold at Nor Lines fritt kan utføre losse- og lastearbeid med egne ansatte på sin private terminal på Skattøra. Tilsvarende gjelder også for Nor Lines anlegg på Prostneset, da dette også er å anse som privat kai.

Om sympatistreiken i Tromsø havn er lovlig er ikke sikkert. Arbeidsretten vurderte ikke om sympatistreiken blant losse- og lastearbeiderne i Tromsø er lovlig ettersom det ikke var tema i saken. Lovligheten av sympatistreiken avhenger av om Norsk Transportarbeiderforbunds boikott av bedriften Risavika Terminal AS er lovlig. Dersom boikotten mot Risavika Terminal AS er ulovlig, så er også sympatistreiken i Tromsø i strid med Hovedavtalen og tariffstridig. NHO og Risavika Terminal AS mener at boikotten er ulovlig, og denne tvisten venter på avgjørelse i rettssystemet.

All den tid NHO-systemet mener sympatistreiken i Tromsø er ulovlig, så er det også vårt syn at Nor Lines og de andre skipsekspeditørene i Tromsø har adgang til å la andre utføre losse- og lastearbeidet mens streiken pågår. Det som fastslås i dommen på et generelt grunnlag er at dersom det pågår en lovlig aksjon blant losse- og lastearbeidere, så har en tariffbundet bedrift ikke anledning til å la andre utføre losse- og lastearbeidet.

I en ganske parallell rettstvist, som gjelder lovligheten av boikott mot bedriften Holship AS i Drammen, har Høyesterett bedt EFTA-domstolen om å utrede om boikott for å tvinge Holship til å inngå tariffavtale om å bruke losse- og lastearbeidere er i strid med EØS-regelverket. EFTA-domstolens uttalelse vil foreligge i løpet av februar, men det er allerede nå verdt å merke seg at både EU-kommisjonen og ESA mener at boikotten i Drammen er i strid med EØS-reglene. På denne bakgrunn er det langt fra sikkert at sympatistreiken i Tromsø er lovlig.

ILO konvensjon 137 om havnearbeid følges i Tromsø. Konvensjon 137 ble ratifisert av Norge og gjort gjeldende 1975. Konvensjonens ordlyd fastslår at mer effektiv transport og reduserte transportkostnader vil være positivt for det enkelte lands økonomi, og kan bidra til økt levestandard. Konvensjonen har aldri blitt inntatt som norsk lov eller forskrift. Norge som stat er folkerettslig forpliktet, men konvensjonen binder ikke norske innbyggere eller norske virksomheter. Bakgrunnen for att konvensjonen ble vedtatt var overgangen til moderne transportmetoder som bruk av containere og Ro-ro-transport tidlig på 1970-tallet, og den overtallighet av arbeidskraft som man den gang opplevde.

Etter ordlyden i konvensjonens art. 2) er det et hovedmål at havnearbeidet skal utføres av fast ansatte. For de havnearbeidere som det ikke er praktisk mulig å tilby fast ansettelse skal det oppmuntres til å skaffe disse regelmessig sysselsetting så langt det er mulig. Konvensjonens målsetning samsvarer med arbeidsmiljølovens prinsipp om at fast ansettelse er hovedregelen.

De alle fleste deler av norsk næringsliv opplever økt konkurranse og press for å bli mer kostnadseffektive, og mange har opplevd å miste jobben av denne grunn. Næringslivet tilpasses fortløpende til teknologisk utvikling, og tar i bruk nye arbeidsmetoder og nytt moderne utstyr. I Tromsø-regionen, som i resten av landet, har næringslivet iverksatt mange tiltak for å sikre arbeidsplasser og nødvendig lønnsomhet. Det er helt naturlig at også arbeid i havnene tar del i rasjonaliseringen. Transport og havnearbeid er støttefunksjoner for produksjonsbedrifter og varehandel. Disse støttefunksjonene må tilpasses slik at de sikrer best mulig vilkår for næringslivet i regionen for øvrig. Dette er en forutsetning for å sikre et mest mulig bærekraftig og fremtidsrettet næringsliv i Tromsø.

Det er ikke noe som tilsier at driften i Tromsø havn skjer på en måte som er i strid med ILO-konvensjon 137 eller gjeldende lov- og avtaleverk. Også Nor Lines sin drift skjer i samsvar med konvensjonen, i det bedriften oppfyller konvensjonens hovedmålsetning om å utføre havnearbeid med faste ansatte. Dersom man i Tromsø havn bidrar til at hovedmålsetningen om faste ansettelser i arbeidsmiljøloven og ILO-konvensjonen 137 kan oppnås, samtidig som dette er med på å styrke næringslivet i Tromsø er det vanskelig å se at dette er uheldig.