Flere av dem er ikke blitt intervjuet av UDI. De har ikke fått sakene sine behandlet. De frykter antakeligvis med rette. Norge har innført et nytt regelverk og en ny praksis, som betyr at ingen asylsøkere som har kommet via Russland vil få realitetsbehandlet søknadene sine i Norge.

I media har det blitt fremstilt som at de som skal sendes tilbake til Russland uten å få realitetsbehandlet sakene sine i Norge er mennesker som har oppholdstillatelse i Russland, og at de kommer fra land som gjør at de ikke har beskyttelsesbehov. Virkeligheten er at Norge har åpnet for at ALLE som har kommet over grensa fra Russland kan sendes tilbake. I et rundskriv fra Justisdepartementet datert 24. november står det om når en asylsøknad kan nektes realitetsbehandlet. Dette gjelder blant annet dersom søkeren har fått asyl eller en annen form for beskyttelse i et annet land, noe de fleste vil være enige i – men også om søkeren «har hatt opphold i en stat eller et område hvor utlendingen ikke var forfulgt». Og så kommer det verste, nemlig tolkningen til departementet: «Med begrepet «har hatt opphold» legger departementet til grunn at det ikke kreves oppholdstillatelse eller noen form for langvarig opphold.»

I klartekst betyr dette at flyktninger som kommer rett fra krigen i Syria, og har reist med kortvarig visum gjennom Russland, skal returneres til Russland. Det kan også bety at barnefamilier fra Syria, som har levd ulovlig i Russland, og der ikke hatt rett til verken skolegang eller helsehjelp, de skal tilbake. Mange mennesker som helt klart har beskyttelsesbehov, og som kommer fra grusomme krigsområder vi daglig ser bilder fra i nyhetene, de skal tilbake til Russland.

Norge har altså definert Russland som et trygt tredjeland, på tross av at norske myndigheter må være fullstendig klar over at asylsystemet i Russland er dårlig fungerende. FNs høykommissær for flyktninger vurderer at Russland ikke har et fungerende asylsystem. Landinfo (utlendingsmyndighetenes fagenhet for landinformasjon) har i november skrevet en rapport om asylsystemet i Russland. Der kan man blant annet lese at asylsystemet fungerer dårlig, at mange blir nektet tilgang til å søke asyl, at mange får raske avslag, at man må betale høye summer i bestikkelser for å kunne søke, at klagemulighetene i praksis er svært begrensede. Derfor blir mange flyktninger med beskyttelsesbehov illegale immigranter, som trues med utsendelse.

I 2014 fikk EN person fra Syria innvilget flyktningstatus. Russland har tre asylmottak – i hele Russland. Så sent som i oktober 2015 ble Russland dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for utvisningsvedtak mot syriske borgere. Mye av dette stemmer med det syriske flyktninger vi har snakket med forteller om. De sier at de har tatt kontakt med både advokater og utlendingsmyndigheter i Russland, og fått beskjed om at de ikke kan søke om asyl. Flere av dem er redde for å søke om asyl i Russland, fordi det vil gjøre myndighetene oppmerksomme på dem, og øke risikoen for å bli sendt tilbake til Syria. Slik de har kjennskap til systemet i Russland, så er det bestikkelser og bekjentskaper som kan skaffe oppholdstillatelser.

For asylsøkere som kom over Storskog før 8. desember, er det fremdeles sånn at de har rett til advokathjelp hvis de vil klage. Vi i Støttegruppa har jobbet med en sak de siste ukene. For oss tok det to uker, og mange telefoner, å få klarlagt dette. Vi ble sendt utallige ganger mellom UDI og Politiets utlendingsenhet. De må imidlertid skaffe seg advokat selv. For mange vil de få opplysningen om at de har rett til å klage i det de blir hentet av politiet for å sendes ut, og fratatt mobiltelefonen. I denne saken er asylintervjuet gjort helt summarisk, over telefon, personen ble bedt om å svare kort på omfattende spørsmål, og det viser seg å være mange feil i intervjuet. Rettssikkerheten for disse flyktningene er alvorlig svekket.

Over hele Norge har lokalsamfunn tatt imot flyktningene med mye varme og engasjement. Det er mange av disse som nå sitter livredde på rommene sine. Utsatt for en vending i norsk asylpolitikk som er så graverende at vi ennå strever med å forstå hva som egentlig skjer.