Dette var hans tilsvar på den bedrøvelige rapporten om Pasientsikkerhets- kulturen der UNN kommer dårligst ut i landet. Ingebrigtsen overtok som direktør for snart ni år siden, og burde hatt rikelig tid til å vise om det foreligger samsvar mellom liv og lære. Jeg vil her omtale tre ulike forhold som beskriver manglende vilje og evne til å bruke varslinger og systemkritikk aktivt i forbedringsarbeidet på UNN.

Dette svarer UNN-direktøren på kritikken.

Systemkritikken: For mer enn åtte år siden vedtok UNN en overordnet organisasjonsstruktur (Langsikig Utvikling og Omstilling av UNN (LUO)) der ett av målene var å redusere avstanden mellom toppledelsen og arbeidstakerne, og styrke medvirkningen fra de ansatte og brukerne. Prosessen ble vurdert eksternt av Oxford Research, VINN og Bedriftskompetanse, og i november 2012 forelå en 75 siders rapport. Rapporten, som må ha kostet store summer, konkluderte blant annet med at ledelsen og de ansatte i helsefaglige stillinger hadde svært ulik virkelighetsoppfatning, og at ledelsen måtte lytte mer til fagfolkene.

Les også: UNN kommer dårligst ut i sikkerhetsundersøkelse.

Hvordan har så denne rapporten blitt brukt i det videre forbedringsarbeidet? Den har blitt tiet i hjel. Helsedirektoratets pasientsikkerhetsprogram viser at bare 31 prosent av avdelingene på UNN har ansatte som synes det er lett å snakke om risiko og uønskede hendelser i sine enheter. Pasient- og brukerombudet har i flere år opplevd at det er vanskelig å få svar fra UNN i klage og tilsynssaker, og retter i sin siste årsmelding skarp kritikk mot UNN.

Arbeidsmiljøundersøkelsen i UNN med 4.100 besvarelser ble offentliggjort for ett år siden, og viste at tre av 10 ansatte mente at man ikke håndterte medisinske feil på riktig måte. Kun 50 prosent svarte at deres enhet var flink til å følge opp avvik, og 63 prosent av de ansatte mente at ledelsen håndterte konflikter på en god måte. Dette er gjennomsnittstall for hele sykehuset og betyr at det finnes enkeltavdelinger som skårer vesentlig dårligere. Sykehuset har hemmeligholdt tallene for den enkelte avdeling. Dette handler om arbeidsmiljøet i avdelingene på UNN, og er til syvende og sist et spørsmål om pasientsikkerheten. Dette angår oss alle, både ansatte og brukere.

Les også: UNN-direktøren er enig i kritikken.

Varslinger: I november 2014 meldte jeg et alvorlig medikamentsvinn til fylkeslegen. Dette skjedde tre måneder etter at sykehuset burde ha sendt melding på egen hånd. Det dreide seg om narkotiske legemidler, og burde etter min mening også vært en politisak. Helsepersonell er lovpålagt, jf. helsepersonellovens §17, å informere tilsynsmyndighetene om forhold som kan true pasientsikkerheten. I slutten av januar 2015 oppfordret jeg direktøren til å iverksette ei intern gransking av rutinene for håndteringen av dette alvorlige avviket, noe han avviste. Han hadde full tillit til klinikkledelsen. Hans avgjørelse kunne ikke påklages. I mars samme år meldte jeg til Arbeidsmiljøutvalget (AMU), via tjenestevei, om uakseptabel personalpolitikk på klinikknivå. Min kollega som avdekket medikamentsvinnet sammen med meg mistet sin stilling på UNN. Etter tre – 3 – måneder kom svaret om at klinikken ivaretok det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, og med en tilføyelse om at jeg kunne ha varslet i henhold til ”Prosedyre for håndtering av mobbing og trakassering i UNN”. Direktøren sitter selv i AMU, og kunne selvsagt ha fulgt dette opp dersom han virkelig hadde til hensikt å bruke varslinger i forbedringsarbeidet.

Les også: UNN brukte halvannet år på å gi Fylkesmannen svar.

Tillitsvalgte motarbeides: Foretakstillitsvalgt ved UNN i perioden 2008-12, Jørg Nachtmann, beskriver i Dagens Næringsliv 13. februar i år hvordan sykehusets ressurser brukes ”til å jakte på tillitsvalgte”, som blir ”innkalt til høyeste ledelsesnivå og truet med formell advarsel og personalsak”. Våre tillitsvalgte har som oppgave å ta folk i forsvar, avdekke og løfte fram kritikkverdige forhold. På UNN har det vært påfallende mange klager på tillitsvalgte, som også trekkes inn til avhør av innleide advokater. Det spares ikke på noe når klager på tillitsvalgte etterforskes, mens klager på klinikkledelsen blir konsekvent avvist.

Les også: - Det finnes ikke unnskyldning.

Helseminister Bent Høie har nå gått ut og bedt sykehuslederne om at tillitsvalgte som tar opp kritikkverdige forhold ikke skal rammes personlig (Dagens Næringsliv 17.02.16). Han tilføyer at tillitsvalgte skal møtes med anerkjennelse og ikke sanksjoner. All honnør til Høie for dette utspillet. Direktør Bjørn Eriksen ved OUS erkjenner og tar tak i problemene (Dagens Næringsliv 18.02.16), mens adm. direktør i Helse Nord, Lars Vorland, i en pressemelding 18.02.16 sier at påstandene om en fryktkultur må begrunnes og at det er alvorlig å fremsette påstander om dette. Han tilføyer: ”Jeg har full tillit til at UNNs ledelse har håndtert dette på en korrekt måte, og de lederne som står i dette har min fulle støtte”.

Les også: - Urovekkende utviklingstrekk.

Er direktørens snuoperasjon troverdig? Når direktør Tor Ingebrigtsen gjentatte ganger sier at ledelsen har stor takhøyde og at: ”Det skal ikke være slik i organisasjonen at man er redd for å si fra” (iTromsø 12.02.16), må det være lov å stille spørsmål ved hans troverdighet. Systemkritikerne og de sterke meningsbærende fagfolkene forsvinner, slutter i protest eller nøytraliseres. Helseministerens stiller nå krav om at sykehusene innen 1. juni skal presentere en plan for bedre pasientsikkerhet og større åpenhet.

Ingebrigtsen har i sine ni år som direktør bidratt til å skape en fryktkultur på UNN. Hvor sannsynlig er det at han de neste tre månedene skal gjenopprette en kultur preget av åpenhet og tillit?