Det kan nesten virke sånn når man som leser av Nordlys får servert katastrofeoppslag, lederartikler og kommentarer fra Skjalg Fjellheim. Felles for de fleste av disse er at de enten koker suppe på tynn spiker eller ikke har rot i virkeligheten. Oppslagene bærer også preg av manglende nyanser og Nordlys har til nå, på tross av en rekke kommentarer, ikke klart å svare på det grunnleggende argumentet for Tromsøbadet:

1. En alternativ lokalisering er helt urealistisk gitt Tromsø kommunes økonomiske situasjon. Skal Tromsø kommune virkelig si nei til et flott og økonomisk bærekraftig svømme- og badeanlegg?

2. Hvor lenge skal Tromsø kommune tillate at barn og ungdom ikke får den svømmeopplæringen som de har krav på?

I dette innlegget vil jeg forsøke å gjennomgå noen av motargumentene som kritikerne maler på med.

a) En betydelig del av Tromsømarka forsvinner – FEIL.

Tromsøbadet slik det er foreslått nå tar fire mål av områder som i dag er tegnet grønt i arealplan (på tross av at de er regulert til idrett). En hensynssone til fremtidig busstrasé er et stråmannargument all den tid at Tromsøbadet ikke krever at denne traseen bygges. Grøntområdene på Tromsøya utgjør 5.400 mål, altså snakker vi om 0,074 prosent av grøntområdene. Å sammenligne dette med at 240 mål (60 ganger så mye) av grøntområdene skulle bli privatisert til bolig (jf. debatten om Tromsømarka i valgkampen) er både usaklig og fordummende. Vi vanlige brukere i Tromsømarka vil merke lite av dette, bortsett fra at den ene lysløypetraseen vil måtte legges noe om i 50 meter. Det kommer vi til å leve fint med.

Det unike med grøntområdene på Tromsøya er nettopp at det er et urbant grøntområde. Hvis man starter lysløypa i nord, går man forbi et svært nytt høydebasseng, før man møter trykkbassenget. Ved UiT går man forbi reinsdyrgjerder, hoppbakker, barnehager, før man må krysse skibrua til fots (kanskje det er denne «kløyvingen» Fjellheim snakker om?). Til venstre ligger Grønnåsen kirke. Deretter går man mellom en gammel idrettshall og en skytebane. Før Prestvannet støter man på en rekke satellitter og etter hvert, etter noen veioverganger, så går lysløypa rett forbi et nonnekloster. I sør avsluttes lysløypa gjennom et boligfelt, hvor man må bære skiene et stykke før siste 500 meterne i Folkeparken. Kampen om Tromsømarka i valgkampen handlet ikke om å bevare alt som det en gang har vært, men om Tromsømarka hovedsakelig skal brukes til offentlige formål. Offentlig bad har i de aller fleste sivilisasjoner vært en av kjernene i offentlig infrastruktur.

b) Ingen oversikt over drift – FEIL.

Kommunestyret har fire ganger mellom 2012 og 2015 gjort vedtak om å bygge Tromsøbadet. Det har vært utarbeidet en analyserapport (2012) og en kvalitetssikring av analyserapporten (2013) som hele tiden har vært offentlig tilgjengelig og som viser bærekraftig drift. Disse rapportene viser også at det ikke er turister i sentrum som skal finansiere driften og at disse er en liten del av inntektsgrunnlaget. På tross av at rapportene gjentatte ganger er sendt til Nordlys’ journalister, er det kanskje bedre for deres korstog å ikke lese dem og late som om de ikke finnes?

c) 70 millioner er brukt. Det må bli overskridelse – FEIL.

Som Rema 1000 sier: «Det er sluttsummen på kassalappen som teller». Å bruke 5-10 prosent av totalkostnaden før byggestart er vanlig i de fleste byggeprosjekt. Hvorfor har ikke Nordlys laget katastrofeoppslag om at 50 millioner kroner er brukt på Otium før byggestart? Tvert imot er det brukt penger på å sørge for at bygget er planlagt til den minste detalj, for å få inn dyktige entreprenører og for at Tromsø kommune får inn cirka 290 millioner kroner i eksterne midler til å bygge Tromsøbadet. Dette er penger som man kun får for Tromsøbadet på Templarheimen. Ved en ny lokalisering må alt dette gjøres på nytt. Hvorfor snakker aldri Nordlys om dette?

d) En katastrofe for skiidretten – FEIL.

Jeg har respekt for at enkelte innenfor skiidretten kan oppleve situasjonen utfordrende. Samtidig er det slik at dagens skihus og skiskytteranlegg ikke blir direkte berørt. Jeg både håper og tror at det kan være mulig å få til løsninger i de øvrige 22.996 målene av grøntområdene for konkurranseløyper og skistadion. Dagens skistadion er heller ikke regulert inn og en ny prosess, som Tromsø kommune kan og bør være behjelpelig med, kan på lang sikt faktisk bidra til en bedre situasjon for skiidretten.

e) En udemokratisk prosess, og ingen vil ha Tromsøbadet – FEIL.

I september 2015 valgte innbyggerne et nytt kommunestyre hvor et klart flertall var for Tromsøbadet. Frp, Sp og By og Land var mot. By og Land kom ikke inn, Sp fikk 2,2 prosent og Frp fikk 10,8 prosent av stemmene. På spørsmål om Tromsø kommune burde bruke 392 millioner kroner på Tromsøbadet i en undersøkelse gjort for Nordlys i august 2015, svarte 43,9 prosent ja, 41,2 prosent nei og 14,8 prosent vet ikke. Det var solid flertall blant de mellom 18–44 år for Tromsøbadet. Hvis man skal høre på fremtidens tromsøværinger vil generasjonsfeilen være å ikke bygge Tromsøbadet.

Tromsø har nå en unik mulighet til å få et fantastisk anlegg. Hovedsakelig for byens innbyggere som skal sørge for at barn og unge lærer seg å svømme, men også for svømmeidretten, klatreidretten og tilreisende. Det var mye motstand da kommunestyret valgte å rive Fokus kino og det gamle rådhuskvartalet. I dag ser man med undring på hvorfor så mange var imot. Jeg tror man vil tenke det samme om Tromsøbadet om noen år.