Ikke minst bør en huske at landet grenser til, og er del av, den veiløse Darien-provinsen i Colombia, hvor ingen med vettet i behold prøver å ferdes uten i helt spesielle ærender.

Jeg hadde fornøyelsen av å tilbringe en måneds tid i landet noen få år tilbake, og er vel en av dem som er minst overrasket over de siste ukers avsløringer av hvordan bankvesenet og annet i Panama City er skrudd sammen.

Bankene i Panama rapporterer nemlig ikke til sine moderselskap engang. De eksisterer som egne avdelinger under lokale lover som pålegger dem å holde alt hemmelig. Det er derfor veksten til finanssektoren i landet er den største i verden akkurat nå. Kokainpengene fra Colombia trenger da ikke heller å reise langt for å få den nødvendige hvitvasken. Kortreiste kjeltringstreker som dette blir derfor gjerne til store boligkomplekser med luksusleiligheter, som for en stor del er fylt av folk som allerede har stukket av fra sine opprinnelsesland av forskjellige grunner.

Vil en i stedet bli borger av Panama, kan det ordnes på flyplassen for noen tusen dollar. Panama har ingen effektive utleveringsavtaler med andre land, og garanterer derfor trygghet for sine borgere mot forfølgelse. Så der kan en være trygg så lenge en holder seg innen landets grenser. Derfor bor det utrolig mange ekspatrierte i Panama City. De kjøper avgiftsfrie biler fra hele verden og ferdes på utallige kasinoer i byen. Byen fylles av de svære doningene, og gjør det komplett umulig å komme noen vei. Det eneste som flyter lett her – er pengene. Skatteflyktningenes penger vel å merke.

Kloakken renner rett ut i Baia Panama, den bukta byen ligger i, og stanken er uutholdelig hele året, for temperaturen synker aldri under 25 grader. Kloakkanlegg skal visstnok være under planlegging. Men noen må jo betale det. Og det er vanskelig å få til uten offentlige inntekter av betydning.

For i Panama betaler du svært lite skatt. Landet lever egentlig av en lyssky finanssektor og byggevirksomheten rundt den. Samt Panamakanalen som de fikk gratis fra USA for et par tiår siden. Moms på handelsvarer kommer i tillegg med 7 prosent, sist jeg sjekket.

Innen skipsfart har Panamaskip en egen klang. Det refererer seg til det internasjonale skipsregisteret i landet som konkurrerer ut alle andre skipsregistre i verden. Det norske (NIS) inkludert. Det er fordi en i Panama ikke behøver å betale skatt verken på drift eller salg av fartøyer. Det eneste kravet som stilles for å få registrert et skip i Panama, er at det flyter.

Historien til landet er også litt spesiell. Nyere historie begynte egentlig med den engelske piraten Henry Morgan, som en tidlig morgen om våren i 1670 seilte inn i Baia Panama med et par hundre kjeltringer og plyndret noen andre kjeltringer for alt gullet de selv hadde stjålet fra Inkaene. Spanjolene, som da styrte der, fikk brent ned alle husene sine, og byen lå i ruiner da herr Morgans banditter var ferdig utpå ettermiddagen. Morgan ble senere hedret av den engelske kongen og fikk sjefsjobben i Karibia på vegne av kongehuset. Her drakk han seg sakte, men sikkert, i hjel på det lokale brygget de laget av sukkerrør på Jamaica. Rom.

USA har invadert landet flere ganger. Sist i 1989, da president Bush den 1. fikk nok av kjeltringstrekene til daværende president i landet Manuel Antonio Noriega, som i navnet samarbeidet med USA om å stoppe narkotikatrafikken nordover til USA. I virkeligheten drev han selv samtidig stort i businessen, som han skulle annektere Panamakanalen som hadde vært amerikansk eiendom fra 1914 da den ble åpnet.

Noriega, som i Panama ble kjent for å være spesielt hard i klypa mot sitt eget folk, ble hatet, og folk ville ta knekken på ham. Under den amerikanske invasjonen i -89 søkte han derfor tilflukt i den katolske kirken for å unngå at folket i Panama fikk revet ham i filler. De kalte ham «Cara de Pina» «Ananasfjes» fordi ansiktet hans var sterkt kopparret. Etter hvert fikk imidlertid amerikanerne tak i ham slik at de kunne stille ham for retten. Etter lang fengselsstraff i USA, ble han utlevert til Frankrike hvor han på nytt ble dømt i 2009. I dag lever han visstnok ennå i en alder av 82 år.

Hva skal man så si om disse Panama Papers som granskes nitid av pressefolk om dagen? Disse 11,5 millioner dokumentene kommer ganske sikkert til å felle regjeringer og drepe politiske ambisjoner over hele verden. Mange politikere sitter allerede og vrir seg for hva som kan flyte opp til overflaten av ubehagelige transaksjoner.

Problemet med skatteparadiser er at virksomheten er fullstendig lovlig. Det en derfor kan undre seg over, er hvem som har laget disse lovene som gjør det mulig å unndra seg skatt i de enkelte landene? Det skulle vel aldri være noen av de samme politikerne som nå sitter og skjelver i buksene sine?

Det er i så fall et stykke lovarbeid som ville vært salig Henry Morgan verdig.

En liten trøst mens man venter på neste avsløring kan jo være: Captain Morgans brune rom fås enda på polet og er (etter min mening) best med is.