I Nordlys lørdag 7. mai står Gunhild Johansen (SV) og Ragni Løkholm Ramberg (Ap) frem med trusler om å tvinge folk til å la bilene stå på grunn av mye svevestøv i Tromsø.

Joda, vi er alle enige om at svevestøvet er problematisk for mange mennesker, og at det er ønskelig å redusere mengden, men det må da være mulig for Johansen og Ramberg å se både årsaken til og løsningen på problemet?

Det kjøres med piggdekk på bar asfalt i lang tid både sen høst og tidlig vinter uten at det ropes og skrikes om mye svevestøv. Problemet oppstår om våren, når mer enn tusen tonn strøsand etter vinterens strøbiler tiner frem og blir knust av kjøretøyer med og uten piggdekk.

Den helt åpenbare løsningen på problemet er selvsagt at kommunens kostebiler starter tidlig på våren med kosting av byens gater, slik at grusen blir fjernet før den blir knust til svevestøv. Dersom regn ikke fjerner resten av støvet må gatene deretter spyles umiddelbart for å skylle det vekk. Både kostingen og eventuell spyling er det kommunens oppgave å utføre, og det er derfor en total skivebom å legge hele ansvaret for svevestøv på byens bilister.

Kan Johansen og Ramberg forklare hvordan en barnefamilie skal kunne frakte barna til og fra barnehage, skole og fritidsaktiviteter, og de voksne til og fra jobb, dersom det innføres kjøreforbud? Buss er greit for mange, men helt uaktuell for like mange av helt forskjellige og åpenbare, gode grunner.

Hvordan mener Johansen og Ramberg at byens mange lag og foreninger skal kunne gjennomføre sine mange frivillige samfunnsoppgaver dersom et kjøreforbud blir innført?

Ser Johansen og Ramberg hvilke samfunnsmessige konsekvenser og kostnader et kjøreforbud medfører?

I mange år har byens miljøfanatikere argumentert for at piggdekk bør forbys og bruken av piggfrie dekk økes. Hva er konsekvensen av en slik politikk? Jo, det må strøs ekstra mye i vinterbyen Tromsø, med mye svevestøv som resultat hver vår når sanden ikke fjernes av kommunen. Ser Johansen og Ramberg at de møter seg selv i døra i denne saken?

Tromsø er en by i kraftig vekst, og alle kan umulig bo i sentrum og gå eller sykle til barnehage, skole, jobb og fritidsaktiviteter. Det er heller ikke praktisk mulig for alle å benytte buss til alle daglige reisemål i byen, slik at bruken av bil selvsagt vil øke i takt med byens vekst. Å tro at denne trafikkøkningen skal tas via kollektivtrafikk og bruk av sykkel eller gåing vil være som å tro på julenissen. Dette er et faktum som selv de mest fanatiske miljøforkjemperne etter hvert må innse og akseptere, og heller bidra til å utvikle byens gatenett til å takle dette i stedet for å kjempe for en helt urealistiskdrømmeverden.