Tenk deg situasjonen: Du går på festival, men i det du kommer innenfor portene, separeres du fra kjæresten, fordi hun må stå inne i en egen, avlukket sone.

Tanken om å dele opplevelsen, hyggen, maten og drikken kan man trygt glemme, og all sosialisering med henne må vente til dere sitter på bussen hjem. Uholdbart, vil de fleste tenke.

Buktafestivalen står for døren, og vi gjør oss klare til en tredagers kosestund med godlyd sammen med venner.

I Sverige opplever de imidlertid at kosen på festivaler er i ferd med å ødelegges av tafsing og trakassering av kvinner. Til og med voldtekter har forekommet inne på festivalområder. Egne kvinnesoner vurderes opprettet som et mottiltak.

Det er ikke bare i Sverige man jobber med tiltak mot tafseproblemet. I Tyskland innføres det strengere straffer for overgrep av denne typen, og på T-banen i India er det separate manns- og kvinnevogner. Alt som følge av at man har mistet kontrollen over en kultur hvor menn har et så forskrudd kvinnesyn at de mener de kan gjøre hva de vil med dem.

På «Nyhetsmorgen» på NRK P1 18. juli ble statsminister Erna Solberg (H) spurt om dette, og hun virket veldig klar i sin sak: «Det er strengt lovverk mot tafsing allerede, så vi trenger ikke noe nytt slikt.»

Kvinnesoner på festivaler er hun totalt motstander av. Solberg fremholder at tafsing på offentlig sted har vært et problem siden lenge før innvandringen kom.

Da som nå er det ifølge henne bare én kur: «Vi må være veldig tydelig overfor dem som kommer hit med et annet kvinnesyn og en annen kulturbakgrunn, at de får beskjed om normene og rettighetene de har, men også hvilke plikter de har. En av pliktene er at man skal respektere kvinner, ikke gjennomføre den typen trakassering som man har sett i Sverige.»

I stedet for å gjøre knefall for problemet, mener Erna Solberg at vi bør gå aktivt ut og bekjempe holdningene.

Ikke bare er opplysningsarbeidet viktig, også menn må stå opp og forsvare kvinner som blir utsatt for slikt. Hun fremholder at loven åpner for å utvise asylsøkere som bryter loven om tafsing hvis hjemsendelse ikke er livstruende.

Jeg må si meg enig med hennes holdning der.

Det gjøres mye idiotisk i forsøk på å være velmenende – særlig i Sverige. Og nok en gang virker det som om de, i stedet for å sette foten kraftig ned når det gjelder det egentlige problemet, unngår det med snodige tiltak.

Kvinneområdene på festivaler kan ikke ses på som et tiltak tilsvarende burkini i skolen.

Det ene er en enkel løsning for at noen skal føle seg komfortabel med å delta i svømmeundervisningen, det andre er en sterkt begrensning av vår frihet.

Burkini-debatten er for øvrig sommerens største storm i et vannglass, og har oppstått utelukkende som følge av en journaliststand i sommerdvale, hvor man ikke gidder å sjekke selv de enkleste fakta.

Adskilte soner for menn og kvinner strider mot alt det norske samfunnet står for.

Vi kan ikke innføre en kjønnssegregering vi selv ikke på 1800-tallet hadde i Norge. Noen stadier er vi bare kommet forbi.

På samme måte som at homofile har lov til å kline på offentlig sted, burde det være udiskutabelt at menn og kvinner skal kunne befinne seg sammen på festivaler uten at noen skal føle seg forfulgt eller trakassert.

Slik er det, og vi skal kjempe med nebb og klør for at det skal fortsette å være sånn.

Problemene i India er i en helt annen liga enn problemene man støter på i Europa. Her har flere grusomme tilfeller av massevoldtekter funnet sted, selv på offentlige transportmidler.

At man der må gjøre situasjonen levelig for kvinner gjennom slike ekstremtiltak, kan på mange vis forstås. «Det tar lang tid å gjøre endringer. Det gjorde det også her til lands. I Saudi-Arabia har det kommet gradvis flere kvinner i politikken, så det skjer ting der også», fremholder Erna Solberg.

I Norge er heldigvis situasjonen slik at den på ingen måte fremtvinger kjønnssegregering.

Det ble for rundt et år siden stort oppstyr da det kom fram at det under et muslimsk møte i Grieghallen hadde blitt benyttet forskjellige ankomstdører for menn og kvinner.

Jeg føler virkelig ikke at dette havner i samme kategorien som kvinnesoner på festivaler.

De hadde leid hallen, så hvis de ønsket å henge ting i taket, danse reinlender, ha på seg teite hatter eller spille black metal, fikk de lov til det. Hvis de ville la kvinner og menn ankomme gjennom forskjellige dører, må de da for Guds skyld få lov til det også.

Jeg føler ikke at dette er noe overgrep mot min kultur, akkurat. Derimot vil jeg si at en kvinnesone på en rockefestival vil være det.

Som et apropos kan det nevnes at det på slutten av 80-tallet var en kafé på Grünerløkka i Oslo, hvor bare kvinner fikk slippe inn. Stedet gikk etter kort tids drift konkurs, fordi ingen kvinner orket å gå dit. Noe sier meg at menn og kvinner trives best i sosial omgang med hverandre.