Han skal unnskyldes med at alle politikere, Høyre inkludert, alltid ønsker å fremstå som fremoverlente og moderne, med en tendens til å sole seg i suksesser vi ikke selv står bak. Dette gjelder ikke minst bevegelsen som heter «Lær kidsa koding».

Bare for å ta selvskrytet med en gang – Høyre og FrP er allerede i gang med å lære kidsa koding. I Tromsø er seks skoler blant de 150 skolene som er i gang med forsøk med programmering som valgfag på ungdomstrinnet. At Ap ønsker å innføre dette som obligatorisk fag i grunnskolen, er i og for seg bra. Men da bør de støtte regjeringens ønsker om å basere en slik innføring fra erfaringene med programmering som valgfag. I tillegg må vi ha nok lærerkrefter med kompetanse, og helst entusiasme, for faget.

Når politikere får kjæleprosjekter à la «Lær kidsa koding», er det alltid fare for at vi klarer å gjøre om tidenes kuleste valgfag til verdens dølleste tvangsfag. Jeg hadde faktisk koding i skolen for over 25 år siden. Det var ganske begrensa hvor interessant det var å sitte tre elever foran en grønn skjerm og se hverandre skrive kode etter manus gitt av læreren. Det var gode grunner for at valgfaget ble fjernet.

Organisasjonen «Lær kidsa koding» gjør i dag en fabelaktig jobb med å mobilisere engasjerte ressurser til å bidra frivillig for å lære barn programmeringsspråk. Jeg mener dette burde sees på som et tredje «fremmedspråk». Utfordringen er at vi ikke blindt kan kopiere noe som fungerer i en type organisasjon over i en annen kontekst. Som en frivillig organisasjon høster «Lær kidsa koding» andre erfaringer enn et offentlig hierarkisk system som skal utvikle kompetanse for å kunne spre kunnskap til over 600.000 elever i grunnskolen. Derfor er erfaringene fra de skolene som i dag får programmering som valgfag viktige før vi går videre.

Det er også et spørsmål om koding skal være eget fag med stor F. Som språk er det viktig å kunne det grunnleggende. Men i likhet med språk kan det brukes i alle andre fag for å kommunisere også. Koding kan like gjerne være en integrert del av estetiske fag eller samfunnsfag der historiefortelling og presentasjon av kunnskap kan gjøres digitalt. Bare så lenge det ikke blir nok et «realfag» som kidsa skygger unna. Derfor bør vi både høste av erfaringene fra de seks skolene i Tromsø som allerede er i gang, i tillegg til å lytte til de engasjerte frivillige bak «Lær kidsa koding» i stedet for å lage nok en skrivebordsreform for tilsynelatende å virke hipp og kul.