Det er ikke så ofte nå, men i mine første tiår som prest møtte jeg ofte mennesker som var opptatt rettroenhet. Jeg møtte det blant annet i Tromsø. Var jeg rettroende, var mitt liv bygget på Bibel og bekjennelse? For det var viktig i en tid hvor det var klare linjer mellom de som var innenfor, de personlige kristne og de andre.

Alle kirkesamfunn har sin lære. Og det har gjennom kirkens historie alltid vært debatt om den. Det har vært og vil fortsatt bli kirkesplittelser. For lærespørsmål er grunnen til at vi har ulike kirkesamfunn. Når en del nå melder seg ut av Den norske kirke, skyldes det vielse av likekjønnede. Biskopene sier at dette ikke er et lærespørsmål, noe de «rettroende» ikke er enig i.

Det kan være interessant å merke seg at Jesus ikke krevde noen bekjennelse av folk som møtte ham da han dro rundt og forkynte et nytt og radikalt budskap. De møtte ham og noe skjedde. De ble begeistret og fulgte ham. Det var ikke tung teologi, dogmatiske tema som treenighetslæren eller forsoningslæren som trakk dem, men personen Jesus.

Jeg har søndag etter søndag gjennom 40 år stått på prekestoler og forsøkt å formidle det glade budskap. Og jeg har forandret meg slik samfunnet har forandret seg. Ifølge Ibsens dr. Stockmann i en Folkefiende lever en normal bygget sannhet i 17-20, i høyden 20 år. «Hver gang en ny sannhet dukker opp, så skriv vi den i sand. Ikke i stein,» uttalte Bjørn Eidsvåg til VG tidligere i sommer. Det betyr for meg at også kirken er underveis.

De som blar gjennom bispeprotokoller fra de siste tiårene for å finne ut hvordan biskopene har tolket og nytolket de bibelske tekster, vil bli de slått av at de lærde menn og senere også kvinner ikke mener de samme nå som på 1970-tallet. Jeg vil ikke klandre dem for det. For dem som ikke forandrer mening i løpet av livet er ikke underveis.

Kristne læresetninger er produsert av mennesker for mennesker i en tid da det kanskje var nødvendig å komme med dem? Men han som sa om seg selv at han var SANNHETEN, kan fortsatt si noe vesentlig til kirkesamfunn og oss som enkeltmennesker i 2016.