Bodil Ridderseth Larsen har på en saklig måte, pekt på en del grunnleggende fakta - og gjengitt noen beslutningstakere i byråkratiet sin begrunnelse for den saftige boten på kr 170.000. Som svar for hennes engasjement, har kommunens ledelse redegjort for hvorfor vi – eierne, til de grader skal straffes for å gjøre det «alle» forlangte: Rydde opp etter vinterens ombygging av Øvre Stasjon. Og det kjapt.

Situasjonen for oss var at vi hadde en generell tillatelse til ombyggingen av Øvre Stasjon. Maskinen som ble tatt opp i juni for å foreta opprydding hadde en størrelse som var nødvendig for å rekke ned til tungt avfall – jern og betong, som lå nede i den bratte fjellsiden. Der lå det godt synlig for alle besøkende og dette uflidde synet var en veldig dårlig opplevelse for alle besøkende til Fjellheisen – og Tromsø by.

Vi avventet situasjonen, men regn og atter regn gjorde at vi til slutt måtte sende opp en maskin, som dessverre – på grunn av masse nedbør, lagde mer spor i terrenget enn vi forutså. Vi avventet også været i en periode, før vi tok ned maskinen. Men da været ikke var på vår side, og det var en økonomisk nødvendig beslutning, ble maskinen kjørt ned. Kommunens kommentar om å la en nyinnkjøpt maskin til tre millioner kroner stå på fjellet til frosten kom, før den kunne tas ned, vitner om liten forståelse for næringslivets nødvendighet for inntjening på investeringer.

Deretter er saken blitt ei åpen lærebok i hvordan man kan skape konflikter. Vi gjorde klart en tabbe da vi valgte å rydde opp på Øvre Stasjon, slik at de cirka 80.000 – som har besøkt Fjellheisen til nå i år - får se vakre Tromsø uten masse skrot på netthinna. På den andre siden, så får de som går opp anleggsveien i en periode en dårligere opplevelse, ved at veien stedvis er noe/mye oppkjørt.

Vi tror ikke at vår beslutning var en dårlig løsning for Tromsø by. Men vi erkjenner i ettertid at vi burde ha lest den generelle godkjenningen noe mer kritisk, uten at vi tror det endrer på konsekvensen. For terrenget ville nok blitt like mye oppkjørt, med eller uten tillatelse. Og isåfall, ville netthinnens ubehagelige skrotopplevelse på Øvre Stasjon, ha vart til frosten kom og lagde godkjent kjørevei opp til fjells. Om vi da ville fått til en fullverdig opprydding, på grunn av frost og frossen nedbør, lar vi ligge ubesvart. Men i ettertid ser vi at det hadde vært enklere for oss å skylde på en eventuell manglende godkjenning fra kommunen for maskinell opprydding, når de 80.000 besøkende ikke fikk se en plettfri utsikt over Tromsø by.

På den annen side, så mener vi at kommunen burde ha innkalt oss til en prat/dialog med spørsmål om hvordan vi har tenkt å rydde opp etter oss. Og ikke straks trekke opp en meget saftig bot som straff.

Dessverre har vi fått all informasjon om saken via media. Vi har absolutt tenkt å rydde opp etter oss, men vi må nok vente til det er blitt tørt i terrenget. Da kan vi gå i gang med en lettere maskin. Hvis vi får lov til det av kommunen

Utsagnet fra kommunen til Bodil Ridderseth Larsen om at de skal statuere et eksempel ved å gi oss en himla stor bot på kr 170.000 – og at Kvitebjørn Varmes aktivitet i Tromsømarka er gjort for ei tid tilbake, og dermed er ute av bildet, vitner om en holdning – og kanskje dobbelmoral, som vi ikke kan se er rettferdig og akseptabel.

Vi ber derfor om at politisk ledelse i kommunen innkaller oss til et møte, slik at vi kan enes i hvordan det kan ryddes opp etter maskinens kjøring opp fjellsiden. Vi har brukt cirka 20 millioner av egne penger for å gi Tromsø by en turisttilvekst. Det synes vi egentlig er et stort nok bidrag.