Det betyr at nærmere 15 personer aktivt prøver å gjennomføre selvmord hver dag, og at mange, mange flere tenker på det. Tallene er store og vanskelige å ta inn over seg. Dette er sønner, døtre, brødre, kollegaer, klassekamerater, venner, naboer… Dette er mennesker som mange vil savne, og som ingen vil miste.

Kirkens SOS er en av mange som jobber med å endre denne statistikken. Hver eneste dag kjemper våre frivillige vakter på livets side, og ofte opplever vi at det er mulig å forebygge selvmord. Nettopp derfor er vi opptatt av å benytte Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september til åpenhet om et vondt og ofte tabubelagt tema. Hans-Erik Dyvik Husby har nettopp tatt oss inn i det vondeste. Han har delt med oss sin intense historie om et selvmordsforsøk et lite år tilbake i tid. Vi rystes, men er også takknemlig for at han deler dette. Slik som også Lene Marlin gjorde for et par år siden. Forskere sier at åpenhet og direkte tale er veien å gå. Så hvordan gjør vi det i Kirkens SOS?

«På en tung dag kan jeg skrive til dem fordi jeg vil at noen skal skrive tilbake til meg at jeg ikke må ta livet av meg. Og det gjør de.» Sitat fra en innskriver til vår meldingstjeneste.

«Ikke legg på! Jeg klarer ikke si noe» sitat Hans-Erik D. Husby. «Nei, vi legger ikke på. Vi er Kirkens SOS.» Dette innledet en to timer lang samtale. Den reddet Hans-Eriks liv.

Daglig besvarer våre frivillige langt over 400 henvendelser fra mennesker i følelsesmessige og eksistensielle kriser. Vi vet hvilken effekt og betydning en samtale kan ha når døden oppleves som eneste utvei. Noen ganger er samtalen i seg selv nok for å holde dødstankene på avstand. Andre ganger bidrar dialogen til refleksjon over hvilke alternativer som finnes og gir styrke til å holde ut enda litt lenger. Forskere gir relativt entydige råd. Vi må hjelpe den utsatte til å få tida til å gå. Det skaper avstand, gir pusterom og muligheter for nye tanker. Tida er en viktig faktor, den må få gå. Det kan endre.

Men er det egentlig så lurt å snakke så direkte om selvmord?

Vil ikke selvmordsordet nettopp kunne sette i gang farlig tanker hos noen som har det vanskelig? Vår erfaring er at dette ikke stemmer, og at erfaringer bekreftes fra fagmiljøene som jobber med forebygging av selvmord. De aller fleste opplever det befriende når de endelig våger å sette ord på tankene om å avslutte livet. Selvmordstanker er vonde å bære på, og blant mange er slike tanker fortsatt tabu. De færreste opplever å kunne dele tankene om døden med sine fortrolige. For andre er nettopp mangelen på nære relasjoner en del av livet som er vanskelig.

Å forebygge selvmord er en kompleks og sammensatt jobb som krever innsats fra mange hold. Samtidig finnes det konkrete og forebyggende handlinger som vi alle kan bidra med. Vi vet nå at den gode samtale er juvelen.

Hva sier jeg til noen som vil dø?

Ingen av oss kan ta på oss ansvaret for å finne løsning på det som er vanskelig i andres liv, men vi kan lytte til den usensurerte versjonen av livet. Etter over 40 år som krisetjeneste er det kanskje det aller viktigste Kirkens SOS har lært-at vi verken kan eller trenger å ha svarene. Det vi trenger er å møte den som er i krise med interesse, åpenhet, varme og respekt. Vi kan være til stede der og da, stille spørsmål for å belyse situasjonen, tåle å gå inn i det som er vanskelig og vise at vi bryr oss.

Vi mennesker er kompliserte skapninger, men felles for oss alle er at vi har behov for å føle oss trygge på at vi er akseptert slik vi er, med alle våre feil og mangler. Ta deg litt tid til å lytte. Still gjerne ett og annet spørsmål som viser at du lytter og at du bryr deg. Når du kjenner at noen lytter føler du deg sett og at du faktisk betyr noe. For mange av våre innringere og innskrivere er dette det aller viktigste.

Ved å vise at du bryr deg kan du gjøre en forskjell og bidra til at et annet menneske velger livet i stedet for døden. Så enkelt og så utfordrende. Dette kan alle bidra med.

Kirkens SOS er landets største krisetjeneste. Ved sentret i Tromsø har vi hittil i år besvart 4.919 telefoner og 222 meldinger. Vi møter mennesker i krise på telefon og SOS-meldinger. Vi er tilgjengelige dag og natt, hverdager, helger, ferier og høytider. Vi er her. Alltid.