Illustrasjonsfoto.
            (Foto: Ronald Johansen)

Illustrasjonsfoto.Foto: Ronald Johansen

«Jakta skaper lidelser»

Debatt

Kontrasten mellom samfunnets avsky for vold mot dyr og forherligelsen av jakt som hobby er stor. Mange anser i dag at dyrs interesser moralsk sett er viktige. Likevel skyves dyrenes interesser fullstendig til side i jakta.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Jegerne inviteres hver høst til å dele sine jaktbilder i media. Fortsatt gir fellingen av de største dyrene de største oppslagene, selv om mangel på store hanndyr fører til forskjøvet kalvingstidspunkt og økte lidelser for kalvene. Felling av flere dyr på få minutter fremstilles som en bragd, enda det foreligger dom på en slik jakt. Det samme gjelder massenedskyting av hjort under drivjakt, selv om skudd mot dyr i flukt øker faren for skadeskyting og gjør det umulig å vurdere hvilke koller og kalver som hører sammen.

Man undrer seg over at det skal være så vanskelig å identifisere seg med ofrene for jakta. Og ikke minst – hvordan media kan se det som sin rolle å promotere og glorifisere jakt.

Jakttidene legges opp uten særlig hensyn til dyrene. Hjortejakta starter når kalver født på normal tid bare er seks til ti uker gamle, mens seinfødte kalver kan være nyfødte. Enkelte koller skytes om høsten med foster i magen, en følge av utskytingen av voksne bukker. Jakt i yngletida strider mot ynglefredningsprinsippet og dyrevelferdslovens forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand.

En studie fra NINA viser at syv prosent av elgkuene og åtte prosent av hjortekollene som felles resulterer i sannsynlige morløse kalver. Disse kalvene utsettes for store lidelser enten de dør etter kort tid, blir påkjørte eller hangler seg gjennom vinteren og omkommer i vårknipa. En utvikling mot en generell mangel på store hanndyr, jakt i brunsttida, forskjøvet kalving og en jakt rettet mot de største dyrene – det motsatte av rovdyrenes strategi – kan føre til svakere dyr, redusert overlevelse og mindre motstandsdyktighet mot sykdommer.

Omtrent 100.000 jegere deltar i småviltjakta, der blant annet rødlista arter som rype, hare og ærfugl jaktes, samt flere sjøfuglarter i tilbakegang. Nå foreslås også rekreasjonsjakt på svarttrost og måltrost – sangfugler som det er knyttet stor opplevelsesverdi til. Undersøkelser av fallvilt i Norge tyder på at skadeskyting av småvilt er svært alminnelig, og danske studier viser at for hver skutte fugl, skadeskytes minst en annen fugl. Også mange hjortedyr skadeskytes; Statens Naturoppsyn melder om mye stygg skyting under årets villreinjakt, der blant annet et dyr med avskutt fot og et annet med avskutt kjeve måtte avlives.

Jakta forringer naturopplevelsene for majoriteten av befolkningen. Synet av en praktfull kronhjort og elgokse er noe de færreste får oppleve, gevirene deres henger hjemme hos jegerne. På turer i fjellet ser man sjelden ryper eller annet liv. Skal vi bare godta å miste disse opplevelsene fordi mindre enn tre prosent av befolkningen vil ha sin opplevelse i form av å skyte på dyr?

Det bør ikke være vanskelig å identifisere seg med dem som jages, skades og drepes, og de som blir morløse eller mister ungene sine. De er ikke trofé eller objekt for vår fornøyelse, men medskapninger som vi må ta større hensyn til.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: