Fergeavløsningsmidler og bompenger kan i beste fall alene finansiere Langsundforbindelsen. Det har ett av landets største og ledende kompetansehus innen revisjon og rådgiving, BDO, beregnet for næringslivet på Reinøya. Hvorfor antyder da det politiske Troms stadig at prosjektet blir for kostbart? Dette kreves et grundig svar på.

BDO har blant annet satt opp for oss et slags «worst case scenario», hvor byggekostnaden hypotetisk øker til 873 millioner kroner, inklusive moms. Dette er altså over 150 millioner kroner mer enn sist beregnet totalkostnad. Ca. 18 % moms forventes kompensert, så reell byggekostnad blir da på 740 millioner kroner.

Beregningene viser at bompenger over 15 år på 142 millioner kroner, sist forutsatte bidrag fra Troms fylkeskommune og Karlsøy kommune på til sammen 201 millioner kroner samt fergedriftsmidler på 525 millioner kroner, vil håndtere ei slik prisøkning. Et lån kan da betales ned over bare 15 år.

Det er altså liten grunn til å anta at man må hente inn bompenger over 20 år. Enda mindre blir grunnen i de bedre tilfellene av hvordan fergeavløsningsmidlene vil slå ut. Over ett år etter at man jublet for ei ny ordning med fergeavløsningsmidler over 40 år er fortsatt et par faktorer uavklart. Men en ting er klart: Alle midlene skal prisjusteres over 40 år, noe som er et mye bedre utgangspunkt enn den forrige ordninga.

Hvert av fylkessambandene i Norge får i 2016 19,6 millioner kroner i årlig tilskudd. Ved fergeavløsning skal cirka tre millioner kroner avsettes til vedlikehold. Samferdselsetaten i Troms fylkeskommune opplyser at fergeavløsningsmidlene for Langsundforbindelsen dermed blir på cirka 16 millioner kroner årlig. Men justert med 2,5 prisstigning vil dette utgjøre 17,6 millioner kroner ved et åpningsår i 2020. Med samme prisutvikling vil prosjektet hente inn 1,19 milliarder kroner i fergeavløsningsmidler, en svimlende, men kanskje reell sum, som altså langt overgår byggekostnadene.

Hittil har det imidlertid vært snakk om å betale ut midlene over 15 år, men da neddiskontere dem med 3–4 %. Det er ved neddiskontering på 4 % at man kommer fram til ovennevnte tall på 525 millioner kroner i fergeavløsningsmidler. Med neddiskontering på 3 % vil utbetalinga bli på hele 633 millioner kroner over 15 år. Men det finnes også et annet godt alternativ:

Vi har vært i dialog med fergeavløsningsprosjektet Nordøyvegen på Sunnmøre. De legger til grunn at midlene vil bli betalt ut over 40 år, akkurat som fergetilskuddet man avløser, og da ikke diskontert. Dette har de fått signaler om fra sentrale myndigheter, fordi staten ikke ønsker å ta på seg økte årlige utbetalinger over 15 år. Det er også dette Ullsfjordforbindelsen AS har lagt til grunn i den foreløpige planlegginga av sitt prosjekt. I så tilfelle vil altså den vedtatte Langsundforbindelsen og den planlagte Ullsfjordforbindelsen ha 1,19 milliarder kroner hver bare i fergeavløsningsmidler å rutte med, i tillegg til at prosjektene utløser et par hundre millioner kroner hver til vedlikehold. Det er viktig å merke seg at utbetalinga av midlene stopper den dagen prosjektet er nedbetalt. Med tanke på vedlikeholdsmidlene er det derfor gunstigst for fylkeskommunene om både utbetaling og nedbetaling blir over 40 år.

Med et 40 års løp kan prosjektene ha visse likviditetsproblemer i starten. Nordøyvegen viser imidlertid i en fersk finansiell analyse hvordan prosjektet deres vil være sjølfinansierende om man får et strukturert lån, hvor man betaler mindre avdrag i starten. Etter hvert som utbetalte fergeavløsningsmidler øker med årlig prisstigning, så evner man å betale større avdrag. Ved annuitetslån, er prosjektet noe avhengig av hjelp fra fylket til å betjene lånet helt i starten, men vil ganske raskt klare seg sjøl.

Det er, ut fra tallene vi viser til over her, grunn til å tro at også Langsundforbindelsen så å si vil klare seg sjøl i et 40-årsløp med utbetalte fergeavløsningsmidler og nedbetaling av lån over 30–40 år. Vi er ydmyke for at det kan ligge mindre detaljer i beregninger fra fylkeskommunens side som ikke er fullt ut forstått, men er uansett svært overrasket over at BDO sine beregnede fergeavløsningsmidler ligger flere hundre millioner kroner over de 300 millioner kroner som fylkeskommunen la til grunn i fjor høst. Vi har grunner til å tro at enkelte faktorer enten mangler i fylkets forståelse av hvilke besparelser som må tas med, og/eller kan diskuteres. Dette fortjener i så fall en åpen diskusjon.

Derfor krever vi at fylkesrådet viser hvilke forutsetninger de legger til grunn. Disse spørsmålene er av interesse både for Langsundforbindelsen, Ullsfjordforbindelsen og andre fremtidige fergeavløsningsprosjekt i Troms og landet for øvrig.

Hvorfor er sprikene så store mellom Troms fylkeskommunes tall i finansieringsplanen fra høsten 2015 og beregningene BDO har gjort for oss i høst?

Er Troms fylkeskommune sikre på at man har forstått hvor god den nye ordninga for fergeavløsning er?

Hva gjør politikerne fra Troms for å påvirke at ordninga blir så god som den fullt ut kan bli?

Vi forventer at Karlsøy kommune utøver et trykk på fylkesrådet for å få svarene vi ønsker. Grunnlagsmaterialet og beregningene fra BDO er vedlagt brevet.