Jeg er fornøyd med at de samiske forlagene fortsatt er på fast bevilgning på sametingets budsjett. Det forrige råd hadde i sitt forslag foreslått å stryke bevilgningen til samiske forlag og overføre midlene til utvikling og fremming av litteratur.

Flertallsposisjonen tilbakeførte og økte midlene til samiske forlag, og sikret dermed samiske forlag en bevilgning på nesten 2,9 mill kroner, en økning på 73.000 kroner i forhold til 2016-budsjettet.

Det vil være behov å se nærmere på retningslinjene for tildeling av tilskuddene. Her bør Sametinget innlede samtaler med forlagene for å få til hensiktsmessige tilskuddsordninger.

De samiske forlagene trenger mer forutsigbarhet, og ikke mindre forutsigbarhet, noe som ville vært resultatet etter Keskitalo-rådets forslag. Forutsigbarhet oppnås kun ved at forlagene får faste årlige bevilgninger. Det er umulig å basere den samiske forlagsvirksomheten på en søkerbasert ordning. Med faste årlige bevilgninger kan det legges mere langsiktige planer for utgivelse av samiskspråklig litteratur.

Forlagene er viktige institusjoner i utgivelsen av samiske lærebøker, faglitteratur og skjønnlitteratur. Leserkretsen og kundegrunnlaget er begrenset, slik at det blir forholdsvis lite overskudd på forlagenes omsetning.

Dette gjør at en del vesentlig del av litteraturutgivelsen må basere seg på offentlige tilskudd. Forlagenes egne bidrag vil ikke være tilstrekkelig til utgivelse samiskspråklig litteratur. Derfor er Sametingets forlagsstøtte helt avgjørende for forlagenes mulighet til å dekke etterspørselen etter fag- og skjønnlitteratur.

Det samiske publikum fortjener at den samiske litteraturen skal være variert og at det satses på å gjøre denne litteraturen tilgjengelig for alle.