Noen ord er mer enn bare ett ord. Noen ord har så mye historie og tyngde bak seg at de betyr mer enn dets definisjon i en ordbok. Slike store ord er det mange som frykter å bruke. Det er lett å skjønne hvorfor noen vegrer seg for å identifisere seg med disse ordene, men vi må tørre å bruke noen slike ord.

Ikke på tross av, men på grunn av den historien de bærer med seg. Feminisme er et slikt ord som vi må tørre å bruke.

Likestilling er målet. Det er vi alle enige om. Noen påstår at vi derfor bør slutte å prate om feminisme og heller bare kalle det likestilling eller ekvivalisme. Der er jeg helt uenig.

For feminisme beskriver ikke bare et mål, det beskriver også hvordan vi skal nå målet. Det er nemlig ikke slik at likestillingsutfordringer slår ut likt begge veier. Kvinner trekker fortsatt det korteste strået i hele verden og i nesten alle sammenhenger. Feminisme anerkjenner dette i større grad enn noen av alternativene.

Jeg kjenner flere som er feminister, men som forbinder ordet med mannehat og negative holdninger. Det er veldig synd, og dessverre alt for vanlig. Noen få ekstreme individer har fått definere hva begrepet skal romme. Det er derfor enda viktigere at vi som er feminister tar ordet tilbake. Vi må ikke la det bli noe annet enn det det er og har vært. Vi må tørre å bruke det og vi må tørre å kalle oss selv feminister.

For feminist er ikke et skjellsord. En feminist er en som er villig til å gjøre det som må gjøres for å oppnå reell likestilling mellom kjønnene. Det kommer ikke av seg selv. Det har det aldri gjort. Ingen av likestillingskampene har blitt vunnet med oppmuntring og pene ord.

De er blitt vunnet av modige kvinner og menn som har tatt til ordet for en aktiv likestillingspolitikk. De har blitt vunnet av mennesker som har stått på barrikadene og ikke gitt seg når motgangen har blitt stor. De er blitt vunnet av feminister.

Feminisme handler ikke bare om kvinner. En feministisk verden vil være bedre for alle, også menn. I en feministisk verden vil kvinnene i en manns liv, om det er døtre, mødre eller koner, ha de samme rettighetene som alle andre. De vil rett og slett ha det bedre, og som konsekvens vil alle ha det bedre.

I tillegg vil menn ha en bedre sjanse til å være en god far, omsorgsarbeider og familiemann i en feministisk verden. Så kjære menn, kall dere selv for feminister. For deres mødre, søstre, døtre og koner, men også for dere selv.

Noen påstår at feminisme er utdatert. At vi nå lever i et samfunn som ikke trenger feminisme og at de likestillingsutfordringene som finnes vil løse seg selv over tid. Dette er både naivt og historieløst.

Likestilling kommer ikke av seg selv og vi er langt fra i mål. Vi er ikke i mål i Norge og vi er ikke i hvert fall ikke i mål i resten verden.

Hilsen en stolt, mannlig feminist!