Jeg bor sør på Kvaløya. Onsdag kveld ca kvart på seks kjørte jeg hjemmefra i retning byen. Et par minutter senere, på Mjelde, så jeg at det kom to biler i mot et stykke lenger frem. Det var litt glatt, så jeg senket farten litt.

Den fremste bilen passerte, og jeg var helt uforberedt på at bilen som lå bak denne hadde fullt langlys på, med to store tusenmetringer i front. På grunn av alt lyset, var det vanskelig å se hvor bilen lå plassert på veien, og jeg skulle til å legge meg helt ut mot brøytekanten da jeg plutselig så en tynn liten refleksstripe som beveget seg nesten helt nede på veibanen.

Jeg oppfattet at det var en refleks på et bukseben, men hadde ingen mulighet til å stoppe. Jeg kunne ingenting annet gjøre, enn å håpe på at det var plass til bilen min mellom den møtende bilen og personen som sto klint inntil brøytekanten. Det gikk bra.

Til deg som var ute på veien i mørket med særdeles mangelfull merking av deg selv: Du bør feire livet hver eneste dag heretter, for du hadde råflaks! Hadde jeg sett deg et sekund eller to senere, hadde bilen min vært plassert helt inntil brøytekanten allerede, og det hadde vært for sent.

Hadde du ikke beveget foten, men holdt den i ro, hadde jeg ikke hatt nubbsjans til å se deg mellom alle refleksene som er plassert langs brøytekanten fra før, og med flombelysning imot. Hadde ikke marginene vært på vår side (min og din), hadde jeg kjørt deg rett ned!

Til alle som ferdes i trafikken: hvis en av oss ikke viser hensyn, enten det gjelder uvettig lysbruk, manglende refleks eller annet, så drar vi andre med oss ned i tragedien hvis den skjer. Vi må rett og slett ta ansvar ikke bare for vår egen skyld, men også for å verne medtrafikanter.