«Forvaltningsloven stiller strenge krav for omgjøring av eksisterende vilkår til skade for fartøyeier». Dette skriver Ove Trellevik (H) på Lena Hamnes sin blogg, «Naken uten fisk», i april 2017.
Intet av alt det gale som har skjedd mht. redernes pantsetting og omsetning av folkets eiendom til fisket med fortjenesten godt plassert i egne lommer, er noe bedre eller verre om det er AP eller Høyre som gjennomfører det. Det er rettsstridig. Men disse eklatante rettsbrudd er det ingen i Høyre som påpeker, eller synes å bry seg om. Dette rammer også Trellevik.
Når det derimot gjelder å innskjerpe at loven skal følges, så er det en rørende omtenksomhet for den enkelte reder som har tjent grovt på å kjøpe og selge konsesjoner. Da heter det seg at loven forbyr å endre på et punktum i forskrifter og konsesjonsdokumenter. Først var det grunnloven som var overtrådt. Så var det menneskerettighetene. Når disse anklager falt døde til jorden, ja så er det forvaltningsloven som hindrer Stortinget fra å kreve at lov og rett skal følges i fiskeri.
Les også: Sandberg vil doble fangsten av vågehval
Dette siste er en sannhet med store modifikasjoner. Om vedtak til skade for en part skal gjennomføres, så krever det en viss hurtighet. Det må gis beskjed om omgjøring innen 3 uker etter at vedtak har skjedd, og det er maksimalt 3 måneders frist for selve omgjøringen. Dersom det ikke skjer, kan konsesjonæren stole på at konsesjonen slik den er tildelt, gjelder.
Men, og det er et stort men: Det Trellevik ikke tar høyde for er at kvotevedtak gjelder kun for ett år ad gangen. Dvs. at fiskeriforvaltningen står i prinsippet fritt med hensyn til omfordeling av kvoter, noe som ikke rammes av forvaltningsloven. Det er ikke snakk om omgjøring. Det opprinnelige kvotevedtak som kun gjelder for ett år bortfaller ved årets slutt.
Nye vedtak kan inneholde nye begunstigende og tyngende vilkår, i forbindelse med den høsting som da finner sted. F.eks. slik det skjedde i Peder Huse saken (HR-dom 1993), der fabrikktrålflåten ble fratatt deler av sin historiske kvoteandel, fordi de i motsetning til ferskfisktrålerne leverte sine fangster på frysehoteller, og ikke til bearbeiding i Norge. En samlet høyesterett fant at slike nye fordelingsnøkler for kvotetildeling var klart lovlige.
Kan forvaltningsloven stoppe en ny demokratisk valgt regjering fra å ta nye «grep», og omfordele kvotene mellom fartøygrupper? Nei, selvsagt ikke!