Illustrasjonsfoto.
            (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Illustrasjonsfoto.Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

«Ensomheten tar ikke ferie»

Debatt

Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Det gjør heller ikke de frivillige telefonvaktene ved Kirkens SOS i Tromsø.

Følelsen av ensomhet, opplevelsen av isolasjon og utenforskap gjennomsyrer historiene våre vakter får fortalt. Vi hører også at svært mange sliter med dårlig helse, både fysisk og psykisk. Enkelte har fortalt om dager og uker uten kontakt med andre mennesker.

Når vi nå nærmer oss sommer og ferietid vet vi at det svir i åpne sår for noen mennesker. Ferietid understreker for mange at de står utenfor denne delen av livets mer gledesfylte sider. Det skjerper ensomhetsfølelsen. Det skaper lengsel etter å høre til. Mange benytter krisetjenestene til Kirkens SOS i en slik situasjon, og vi fyller våre vaktlister med engasjerte frivillige så godt vi bare klarer. Dager, kvelder og netter skal det være noen som svarer ved sentret vårt: «Hei. Du er kommet til Kirkens SOS.»

Kirkens SOS sin tjeneste er rettet inn mot å redde liv når selvmordsfaren er akutt, men også være til stede for mennesker som føler seg i en vedvarende, kriselignende livssituasjon. Det er disse innringerne som faktisk representerer den største gruppen av dem som kontakter oss. Å bli møtt med medmenneskelighet og nestekjærlighet er i seg selv livgivende, og kan tenne håp.

Våre vakter vet aldri hva neste henvendelse bringer. Etter få minutter kan det være tydelig at dette er et menneske i en reell og akutt selvmordsfare. Det krever både hjerte og hjerne å handle på en god og relevant måte, når innringer har mistet alt håp i livet og ser døden som eneste valg. Men de frivillige sier dette er ytterst meningsfylt og givende. En frivillig har formulert det slik:

«Når jeg går hjem etter ei femtimers vakt, er det ofte jeg lurer på hvem som hadde mest igjen for samtalene, innringer eller jeg selv.»

Alle vakter ved Kirkens SOS har gjennomgått en grundig opplæring før man kan bli vakt. Det innebærer trening i slike møter, og hvordan man skal opptre i livreddende situasjoner. I møtet med mennesker i krise, akutte som langstrakte, er kommunikasjonen mellom innringer og vakt avgjørende. Den må bygges på tillit, og den må etableres i løpet av noen øyeblikk.

Det gjelder å være aktivt lyttende fra første sekund. Våre vakter er der. I løpet av ei sommeruke besvarer vaktene ved Kirkens SOS Nord-Hålogaland 150–200 samtaler og mange skriftlige meldinger.

Du kan hjelpe. Vi trenger flere frivillige.

I Tromsø har vi i øyeblikket 43 frivillige vakter, men vi trenger 60 for å dekke opp de vaktene vi har ansvar for. I september starter vi innføringskurs for nye vakter. Der er det plass til minst 15 deltakere. Kanskje kan du være aktuell? Vil du gi av din tid, kan vi tilby en viktig og betydningsfull oppgave for deg.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: