Norge er et av de landene med flest kunstgressbaner per innbygger. De er lette å vedlikeholde, kan spilles på hele året og gir dermed et viktig bidrag i et folkehelseperspektiv. Det er ikke kunstgressbanene i seg selv vi stiller oss kritisk til, det er bruk av gummigranulat framstilt av oppmalte bildekk, såkalt SBR-granulat.

Gummigranulat på avveie er som kjent en av de største kildene for mikroplast i ferskvann og kystnært sjøvann, bare slått av biltrafikken. I Norge kan det dreie seg om opptil flere tusen tonn årlig! Det som derimot er mindre kjent er den potensielle helserisikoen.

Norge har et deponeringsforbudt og et gjenvinningspåbud for gamle bildekk. Gjenvinning skjer hovedsakelig på tre måter: energigjenvinning (forbrenning), sementproduksjon (energi og innlagring av metaller), støtdemping (bla. gummigranulat).

For å si det provoserende, er oppmalte bildekk på kunstgressbanene en del av industriens problemløsning! På en 11er-bane brukes det inntil 25000 dekk! Dekk som ellers hadde vært et kostbart avfallsproblem, blir til klingende mynt.

SBR-granulat inneholder en rekke organiske miljøgifter og metaller (zink, bly, bisphenol A, benzen, flere PAHer etc.). Mange av disse kjent som potensiell kreftfremkallende og hormon- eller immunforstyrrende. Det er også kjent at cocktail-effekten eller nedbrytningsproduktene kan utgjøre en høyere risiko.

2006 granulat av oppmalte bildekk ansett som uproblematisk for barnas helse. Etter at resultatene av de første store undersøkelsene med juvenile rotter/mus pekte i en annen retning, holdt man fast ved at det er ingen risiko. Senest i vinter 2016/2017 ble disse undersøkelsene ignorert.

Så vet vi nok om de potensielle helserisikoene? – etter MDGs mening, nei!

I 2015 kom strengere EU-regler for de 8 kreftfremkallende PAHer i gummiprodukter som kommer i kontakt med hud, spesielt leketøy. Totalkonsentrasjoner over 1 mg/kg er forbudt i direkte hudkontakt, i leketøy ble verdier over 0,5 mg/kg forbudt. I SBR-granulat kan verdiene være 10-100 ganger høyere!

Av "praktiske årsaker", har nederlandske myndigheter presset gjennom at det europeiske kjemikalieregelverk REACH ikke inkluderer regler for gummigranulat på kunstgressbaner! Det avventes fortsatt med en eventuell innføring av et EU-regelverk! Hvorfor? Samtidig brukes nettopp det nederlandske folkehelseinstitutt i mange rapporter som garantist for trygghet av SBR-granulat. Også hos våre egne myndigheter.

Et godt eksempel er håndtering av den hormon- og immunforstyrrende substansen bisphenol A. Basert på egne undersøkelser fra 2015 ga det nederlandske folkehelseinstituttet tilbakemelding til det europeiske kjemikaliebyrå ECHA at grenseverdiene er for lavt. For instituttets risikoevaluering av gummigranulat i 2016 derimot ble det brukt resultater fra undersøkelser fra før 2015. Hadde de brukt sine egne forskningsresultatene og anbefalingene, hadde konsentrasjonene i gummigranulat vært 2-3 ganger over de tillate grenseverdiene for barn!

ECHA gir med bakgrunn i mulig helserisiko blant annet følgende anbefalinger:

Spillere skal alltid vaske hendene etter spilling og før de spiser. Alle kutt og skrubbsår skal rask renses. Sko, annet utstyr og skitten treningstøy skal tas av utendørs for å unngå at gummigranulat kommer inn i huset. Og spillere skal ikke svelge granulatet. – nå må vi være ærlig: hvem følger disse reglene? Hvor mange spillere sitter gjennomsvett på benken, la vannet fra flasken renne over ansiktet, tørker snørr med hånden, ignorerer skrubbsår og tar seg en sjokoladebit før de springer ut på banen igjen. Hvor mange barn sitter på bakken og lar granulatet risle gjennom fingrene og hvor mange spillere har ikke svelget små biter av granulat. Og det er faktisk heller ikke så mange som tar av seg klær før de entrer et hus…

Etter vår mening er det ikke bevist over enhver tvil at SBR-granulat ikke medfører en helserisiko. Så lenge vi ikke vet dette og det finnes alternative granulater som ikke inneholder miljøgifter, mener MDG at man må bruke en "føre-var-tilnærming".

Vi ønsker kunstgress velkommen til fotballbaner, ballbinger og løkker. De er viktig for folkehelsen. Men la oss slutte å bruke oppmalte bildekk. Vi trenger ikke unødvendig eksponering av våre kropper og naturen for miljøgifter.