Onsdag 19. juli opplyses leserne av ”iTromsø” at Sametinget har fremmet innsigelser til reguleringsplanen for E8-traseen i Ramfjord. Sametinget viser til at «traseen vil krysse fangsgropsystemet som består av 31 fangstgroper over en strekning på 2800 meter» som en del av «Nord-Norges største fangstanlegg, mest sannsynlig for villrein, med rundt 500 fangstgroper fordelt på ulike felt over det meste av Breivikeidet».
Fangsgropsystemet har vært kjent lenge. I en reportasje i ”Nordlys” 22. september 2014 om arkeologenes arbeide med jakt på historiske funn utover høsten på Ramfjordmoen, kan en lese at «Fra før er det dokumentert et betydelig system med fangstgroper i området. Groper som kan stamme helt tilbake til yngre steinalder, og som kan ha vært i bruk i flere tusen år». Her har altså steinaldermenneskene bygget dyregraver til fangst av villrein.
Sametinget mener at veiprosjektet er i direkte konflikt med bestemmelsene om automatisk fredet kulturminne i Kulturminneloven hvor det fremgår at kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) er automatisk fredet. For samiske kulturminner gjelder imidlertid spesielle bestemmelser, da inntrer automatisk fredning «fra mer enn 100 år tilbake»!
Dersom myndighetene aksepterer at Sametinget har innsigelsrett i henhold til plan- og bygningsloven når det gjelder steinaldertufter, så betyr det at myndighetene mener at de steinaldermenneskene som bodde i dette området, var samer. Er det slik å forstå, for øvrig helt udokumentert og dessuten i ettertid helt udokumenterbart, at det i Ramfjord finnes spor etter ursamene noen tusen år etter at innlandsisen forsvant?
Det fremgår av Nordlys-reportasjen at ettersom dette er et automatisk fredet kulturminne, så har selv ikke arkeologene anledning til grave i gropen uten grønt lys fra Riksantikvaren. Derfor er ikke denne fangstgropen datert, opplyser arkeologene. Men de antar at den kan ha en flere tusen år historie bak seg, og at den faktisk kan ha vært i bruk i fangst svært lenge opp gjennom tidene.
Under mitt arbeide med boken «Fra idé til faktura – fra samepolitikk til politikk for Sametinget» kontaktet jeg Tromsø Museum med spørsmål om tildeling av tillatelser til graving etter historiske funn. I en e-post til meg opplyser Tromsø Museum at tillatelse til forsknings-/forvaltningsgravninger gis av Riksantikvaren etter «faglig innspill fra fylkeskommunene, Sametinget og Tromsø Museum».
Registrering av kulturminner er et satsingsområde for Sametinget. Det dukker med jevne mellomrom opp eksempler på at finske og kvenske kulturminner registreres som samiske. Også med jevne mellomrom kan en se tilkomst av nye samiske stedsnavn på norske kart, også fjellkart, som skaper problemer for brukere som ikke kan lese samisk. Gamle norske navn oversettes til samisk, noen tilpasset samisk uttale og andre rene konstruksjoner. I kjølvannet av dette fremmes nye krav om samiske rettigheter.