BERLINMUREN: Det er 28 år siden Berlinmurens fall i 1989.
            (Foto:  Jørn H. Moen / SCANPIX SCANNET I 60 mb)

BERLINMUREN: Det er 28 år siden Berlinmurens fall i 1989.Foto: Jørn H. Moen / SCANPIX SCANNET I 60 mb

«28 år siden Berlinmuren falt – nå er internasjonalt samarbeid igjen under sterkt press»

28 år har gått siden jernteppet mellom øst og vest kollapset, og Europa ble forent. Berlinmurens fall markerer starten på dagens frie og demokratiske Europa. Likevel er ikke kampen over. Det skriver Knut André Sande i dette debattinnlegget.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Populister og nasjonalister tar til orde for mindre samarbeid, og mer isolasjon, på kontinentet. Det virker som de har glemt historien vår. Det kan vi ikke være med på, for er det én ting vår felles europeiske historie har vist oss så er det følgende: Vi har det best når vi europeere står sammen og samarbeider!

Året var 1945. Mot slutten av andre verdenskrig rykket de allierte styrkene inn i Tyskland fra vest, og de sovjetiske styrkene inn fra øst. Da tiden var kommet for å trekke seg ut befestet imidlertid sovjeterne sin posisjon, og Øst-Europa ble deretter dominert av Sovjetunionen”. Berlin ble delt i to, og alle som bodde i den østlige delen av byen skulle få leve i det ‘sovjetiske idealsamfunnet’.

Året var 1961. Det "sovjetiske idealsamfunnet" ble aldri noen stor suksess. Tvert imot. Siden okkupasjonen av Øst-Tyskland i 1945 rømte 2,7 millioner østtyskere (én syvendedel av befolkningen!) vestover. Høsten 1961 iverksatte regimet konstruksjonen av en kald og grå betongkloss tvers gjennom Berlin, og fundamenterte med det grensen mellom øst og vest. Begrunnelsen var at den skulle ‘beskytte’ de østtyske innbyggerne, men i praksis ble alle som prøvde å flykte vest, over grensen, skutt.

Året var 1989. Etter å ha levd flere tiår under Sovjetunionens klamme jernhånd hadde østeuropeerne fått mer enn nok. Etter massivt internasjonalt press falt Berlinmuren, og den lenge undertrykte opposisjonsbevegelsen grep muligheten. Slagordet deres var “Tilbake til Europa”, og kampsakene deres var frihet, demokrati og EU-medlemskap.

Året var 2004. I årene etter Berlinmurens fall stilte EU sterke krav til politiske og økonomiske reformer. Dersom de østeuropeiske landene leverte på frihet, menneskerettigheter og demokrati skulle de få bli med i EU. Med veiledning fra EU svarte Øst-Europa med rekordrask utvikling, og i 2004 ble mange av landene tatt inn i EU-varmen.

Året er 2017. EU har løftet millioner av østeuropeere opp av fattigdom, og sluppet inn stadig flere land. Norge har de siste årene nytt godt av billig arbeidskraft fra Øst-Europa, og østeuropeerne har til gjengjeld fått økt levestandard. Men nå er det nye utfordringer som truer. De siste årene har populistiske og nasjonalistiske bevegelser vokst seg sterkere over hele Europa. I USA planlegger presidenten å bygge mur mot nabolandet Mexico. I EU er Storbritannia på vei ut. I Norge ønsker nei-siden å si opp EØS-avtalen. Internasjonalt samarbeid er under sterkt press.

Min generasjon er vokst opp på et fritt og åpent kontinent hvor det er naturlig at vi løser felles utfordringer sammen. Det er ingen selvfølge at det vil forbli slik. Derfor kjemper vi i Europeisk Ungdom hver dag for mer samarbeid i Europa – ikke mindre. For vi kan ikke la populistene vinne.

28 år med mur. 28 år uten mur. Vi er ikke i tvil om hva vi foretrekker.

Utforsk tema:
Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: