Det var da også dette jeg ønsket å dra i gang da jeg skrev om den katolske biskopen i Tromsø og hans offentlige brev til Tromsø kommune
Les Egon Holstads kommentar her: «Med ræva inn i det nye året»
At en erfaren og veltalende ringrev som Eduardo da Silva kommer på banen er i så måte helt supert. Det mener jeg oppriktig og uironisk.
Les Eduardo da Silvas innlegg her «I det store og hele er faktisk homofili ikke så vesentlig for Kirken som man av og til får inntrykk av»
At han faller ned på dette nivået er derimot ganske bedrøvelig.
Én sak er at han mener undertegnede skyter spurv med kanoner når jeg kritiserer den katolske kirke, paven og biskopen. Jeg trodde det sto bedre til med selvbildet i de indre gemakker av verdens største kristne kirke, men slik er det åpenbart ikke. Der lærte jeg noe nytt, og det er jo alltid bra å utvide sin horisont.
Det er likevel særlig to passasjer i hans innlegg som er oppsiktsvekkende svake, og som fortjener en liten ønskereprise.
1: «Den gjeldende syn på homofili i Den katolske kirke er nokså sammensatt, og bør nyanseres. Kirken mener riktignok at alle former for homofil praksis er naturstridig, men på den andre side mener man at homofile ikke kan velge bort sin legning – altså den er medfødt – og er da på sett og vis naturlig. Man oppfordrer homofile til å akseptere sin legning med resignasjon og avstå fra seksuelle forbindelser. I og for seg blir homofile likestilt med alle som ikke er gift. Budskapet er å avstå fra all seksuell aktivitet og bære «sølibatets kors» livet ut. Det gjelder både homofile og ugifte heterofile.»
Gni dere i øynene og les alt på nytt. Dette skal altså være en formildende forklaring på hvor fordomsfri og åpenhjertig Den katolske kirke egentlig er i Det Herrens år 2018. Snakker om ufrivillig å legge ytterligere sten til en fra før blytung byrde.
Så kommer selveste gulkornet i hans retoriske lek:
2: «Fordommer mot homofile og andre minoriteter blir ikke mindre ved at man misbruker pressens makt og skyter spurver med kanoner. For øvrig har jeg vært til stede når noen av Holstads journalistkollegaer, etter et par pils fortalte nokså grove vitser og kom med krenkende utsagn om homofile. Jeg er rimelig sikker på at Egon Holstad har opplevd slike episoder. Men det er selvsagt lettere å angripe biskopen».
Han sammenligner altså et offentlig brev fra Tromsøs katolske biskop med hva noen ikke navngitte personer visstnok skal ha sagt, uten at vi får vite hva de har sagt, samt at han gjetter på hva undertegnede har opplevd.
Og sånn går no dagan i Den katolske kirke.
Han kaller altså min kritikk for «misbruk av pressens makt». Dette må virkelig være en eller annen slags rekord i anakronismer. Jeg synes nemlig katolikker skal være svært forsiktig når det gjelder omgangen med begreper som «misbruk» og «makt», og en sammensausing av begge, og i særdeleshet når de peker på andre.
Da tenker jeg både på gammel historie, nyere historie og nåtid. Brevet fra Biskop Berislav Grgić bekrefter bare dette, og nå har Eduardo da Silva kommet på banen og satt to streker under svaret.