Du tenker kanskje ikke over det, men du har en unik kunnskap fordi du bor i Arktis.

Derfor tar du med deg ekstra tykke klær bak i bilen når du kjører over fjellet vinterstid. Du mestrer de ekstreme svingningene mellom det å leve i 20 minus og mørketid – til 20 pluss og det Hamsun beskrev som « … Nordlandssommerens evige dag» sommerstid. Du vet når multa modnes og hvor du skal finne den, men også hvor og når skreien kommer. Sårbarheten i vegetasjonen og råskapen i uværet kjenner du godt. I sør kan det bli ekstra nyhetssending når det kommer 20 centimeter nysnø, men ikke der du bor. Trolig kan du noen ord samisk, finsk eller russisk òg.

Utviklingen av våre områder skyter nå fart. Washington, Brussel, Beijing, Moskva og mange andre globale senter ønsker å påvirke hva som skal skje i våre områder. Vi skal ønske dem velkommen til å være med, men innbyggerne – med sin unike kompetanse om Arktis – må være i førersetet. Vi lever med endringene. Vi er avhengig av bærekraften. I alle former, både økonomisk, sosialt og miljømessig.

Kun her finner vi den unike kombinasjonen av den tradisjonelle og gjennom generasjoner overleverte forståelsen, og den nye teknologien. Vi besitter mange tiårs erfaring med verdens beste forvaltning av fiskeriressurser, og kjenner på kroppen alvoret rundt eksisterende og potensielle konflikter mellom ulike næringer. Tromsø huser ett av verdens sterkeste forskningsklynger på Arktis, i tillegg besitter vi og landsdelen en realkompetanse ikke noe universitet kan tilby og som gir unike perspektiver. Derfor må folket eie utviklingen av Arktis. Vi har bodd her i tusenvis av år. Vi skal fortsette å leve her de neste tusen.

Den økende internasjonale oppmerksomheten mot nord gir oss en spennende mulighet til å utforske vår egen arktiske identitet. Under nordområdekonferansen Arctic Frontiers fra 21. til 26. januar, kommer det nærmere 3.000 forskere, sivilsamfunnsrepresentanter, politikere og næringslivsrepresentanter fra 35 land til Tromsø. De kommer for å få ny kunnskap om Nordområdene og Arktis. Stikkordene er hav, næringsutvikling, teknologi, samfunnsutvikling, miljø og klima, urfolk – bare for å nevne noen.

Men nytt fra i år, er den grunnleggende, og litt nye, interessen for samfunnene i Arktis. Spørsmålene skal ikke lenger bare stilles av forskere, næringslivet og utenrikspolitikken alene. I år flyttes konferansen fysisk fra universitetet til sentrum, og åpningen blir på rådhuset. Og vi skal bruke sentrum for å vise fram byen, men også for å knytte et sterkere bånd til folk. Det blir over 60 debattarrangement, flere av dem åpne under kategorien Open Arctic, gjennomført der folk ferdes til daglig.

Som arrangør og som partner, ønsker vi å vise at ti prosent av Norges befolkning bor i Arktis og at våre samfunn er velutviklet og høyteknologisk. Arktis er ikke bare ødeland, og det er ikke fritt fram for hvem som helst til hva som helst. I Tromsø møter de en by med høy kompetanse på arktiske spørsmål, urfolk inklusive, som er ledende innen sjømat og romteknologi, som inviterer til dugnad for ansvarlighet i verdiskapningen, håndtering av plastkrisen, og krever bærekraft i alle kategorier. En by med et kulturliv med både nyskapende undergrunn og etablerte institusjoner med høy kunstnerisk kvalitet.

Kort sagt er det innbyggerne som er Arktis og som må med når fremtiden skal formes.