I debatten om hvorvidt seismiske undersøkelser har negativ effekt på fisk er fokuset som oftest på hvilke konsekvenser det har for fiskeriene; nemlig at det kan føre til redusert fangst og tapt inntekt for fiskerne. Men hva er konsekvensene for fisken?

At fisken «skremmes» fra eller unngår områder der seismisk aktivitet foregår har fiskere fortalt oss i en årrekke. Undersøkelser som er gjort bekrefter også dette – seismikkskyting påvirker adferden til fisk. Men mindre kjent er at seismikk også kan forårsake fysiologiske skader. Det er foreløpig lite forskning på dette området, men undersøkelser som er gjort har påvist både skader i det indre øre og redusert hørsel.

For fisk, og spesielt for dem som lever i mørke, vil lydbølger kunne tilføye viktig informasjon om omgivelsene. Slik informasjon kan være avgjørende for overlevelsen og for å oppdage rovdyr, lokalisere føde eller finne en make i gyteperioden.

Adferdsendringer kan være midlertidige og redusert fangst kan forekomme i områder der det nylig har vært seismisk aktivitet. Man kan likevel ikke utelukke at de biologiske konsekvensene kan være mer langsiktige dersom seismikkskytingen forstyrrer fiskens vandringsmønster og gyting – noe som kan påvirke rekruttering av neste generasjon.

Hvordan fisk oppfatter og hva de bruker lyd til varierer svært mye fra fiskeart til fiskeart – m.a.o. kunnskaper om for eksempel torsk kan ikke uten videre overføres til sild. Men det vi vet er at blant de artene som er undersøkt, registrerer og reagerer samtlige på lyd.

Det er derfor belegg for å si at hørsel trolig spiller en svært viktig rolle for fiskens overlevelse. Seismikkskyting kan påvirke noen arter mer enn andre, det spekuleres blant annet i om fisk som svømmer i stim – som for eksempel sild og lodde – kan være særlig utsatt.

Det er til dels mye fokus på hvorvidt man burde åpne opp nye områder for olje- og gassutvinning eller ikke, og det debatteres stadig hvilken skader oljespill kan ha på miljøet. Det er derimot lite fokus på hvilke konsekvenser prosessen i forkant av en åpning kan ha på dyrelivet i havet – de seismiske undersøkelsene som kartlegger eventuelle olje- og gassforekomster i havbunnen.

Seismikkskip sleper luftkanoner som skyter ut luft omtrent hvert 10. sekund for å skape refleksjoner fra de ulike lag i undergrunnen, dette foregår som oftest over flere uker i et område. Lydbølgene som dannes har lav frekvens som nesten ikke absorberes i vannet og dermed vil påvirke støybildet i flere titalls kilometers omkrets.

Havressurslovens formål er å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av viltlevende marine ressurser, og det skal legges vekt på en føre-var-tilnærming i tråd med internasjonale avtaler og retningslinjer, samt ha en økosystembasert tilnærming som tar hensyn til leveområder og biologisk mangfold.

Forskningen må fokusere på ringvirkninger i økosystemet og kan derfor ikke basere seg kun på kommersielle arter. En rapport fra i år viser at seismikkskyting til og med har negative effekter på zooplankton. Det synes i seg selv ikke å ha stor kommersiell interesse, men ringvirkningene i økosystemet rammer i siste ende også fiskeriene.

Generalforsamlingen i FN har nylig vedtatt havforskningstiår fra 2021-2030, med mål om å fremme bærekraftig bruk av havressursene ved å utvikle havøkonomien, øke kunnskapen om økosystemer og miljøtilstand i hav- og kystområder, utvikle ny teknologi og raskere datautveksling. Vi kjenner til omkring 160 marine fiskeslag som formerer seg i norske farvann.

Havforskningsinstituttet har fått bevilget cirka 8 millioner kroner fra Forskningsrådet for å undersøke hvilke effekter seismikk har på en av disse fiskeartene – nemlig torsk – i gyteperioden. Det er en viktig start, men som nevnt er hørsel og lydproduksjon veldig forskjellig blant ulike fiskearter, og det er heller ikke urimelig å anta at seismikk vil ha ulik effekt på ulike arter. Med andre ord er det lang vei fram før vi forstår konsekvensene av våre handlinger.

Så dersom man skal forholde seg til føre-var-prinsippet i forvaltningen av dyrelivet i havet må det innhentes mer kunnskap om dette – inntil det er gjort bør vi handle varsomt.