Arrangementsturisme er et begrep ‘’i vinden’’ – både i kommunal næringsplansammenheng, i fylkeskommunale planer for reiseliv, i Innovasjon Norges vidstrakte reiselivssatsinger, i Visit Tromsø-Regionens eget prosjekt, i nasjonale satsinger, og i Næringsforeningen i Tromsøregionens næringspolitiske arbeidsliste.

I etterkant av store arrangementer som Sjakk-OL 2014 og Arctic Race of Norway – krysskoblet med all den arrangørkompetanse som finnes i byens mange festivaler, og idrettsmiljøer – er det nå betimelig å rope ut: Hva gjør vi nå? Hvis vi i Tromsø ikke tar grep for å bevare, beholde og utvikle denne kompetansen, står vi i fare for å miste svært verdifull kompetanse, som det har kostet millioner av kroner å bygge opp. Ikke minst trenger byen et profesjonelt apparat både til å jobbe for, og gjennomføre større arrangementer i byen.

Hvorfor satse på arrangementsturisme?

Svaret er enkelt: Fordi det kaster godt av seg, både livskvalitetsmessig og økonomisk! Ringvirkningsanalyser viser at for eksempel deltakerne i MSM legger igjen 8,4 millioner kroner i ren verdiskapning. Tilsvarende tall for Sjakk-OL er vel 80 millioner kroner – til tross for at mange næringsdrivende nok var noe skuffet over de handelsmessige effekter av å ha såpass mange besøkende i byen.

Vi må imidlertid satse på andre arrangementer enn sistnevnte, der overnatting og mat var inkludert i deltakelsen, og der hovedvekten av deltakerne hadde et inntektsnivå som ikke var i samsvar med norsk prisnivå. Mange arrangementer er såkalt ambulerende – eksempelvis Ski-VM for flyselskaper, rugby-EM for IKEA-ansatte etc. I tillegg viser undersøkelser at det er internasjonale konferanser, og kultur- og idrettsarrangementer som kaster mest av seg økonomisk for arrangørstedet. På denne typen arrangementer bruker de besøkende betydelige summer på alt fra hoteller, transport, restauranter, opplevelser, og shopping. Det er på de lønnsomme arrangementene vi bør sette inn støtet.

Hvem skal gjøre dette, og hvordan? Mange instanser jobber med, og diskuterer, arrangementsturisme. Det hersker imidlertid en tilsynelatende rådvillhet med tanke på hvordan man i større grad skal profesjonalisere organiseringen. Hovedgrunnen er manglende kapital til etablering av en samlende enhet. Dette er en enhet vi må ha, for å kunne jobbe systematisk med profilering av byen som arrangørsted, søknadsprosesser, forhandlinger, organisering og gjennomføring. Mange har gjort dette før. I Norge har både Trondheim og Lillehammer etablert robuste organisasjoner som jobber profesjonelt, og lykkes. For at vi skal få til dette også i Tromsø, må vi etablere noe tilsvarende, som også kan være en støttefunksjon også for de faste, etablerte festivaler og arrangementer i byen. Private aktører og offentlige instanser må sette seg sammen og finne en organisasjonsform og forretningsmodell som vil fungere i Tromsø. Eksempler på hvordan dette kan gjøres, finnes både i Norge og i vårt naboland Sverige.

På bakgrunn av dette vil Næringsforeningen i Tromsøregionen og Visit Tromsø-Region gjennom sitt arrangementsturismeprosjekt ta initiativ til et møte, der vi begynner arbeidet med å få til noe bestandig på dette området. Arrangementsturismeprosjektet har i to år blant annet hatt fokus på møteplasser for arrangører innen idrett og kultur, jobbet med kompetansetiltak og økt markedsinnsikt. Dette arbeidet må vi nå ta et skritt videre for en ytterligere styrking mellom arrangementer, reiseliv og øvrig næringsliv.

Næringsforeningen i Tromsø, Visit Tromsø-Region og Tromsø kommune må i samarbeid med næringsliv og virkemiddelapparat finne en god strategi og modell for dette. Så, som et forvarsel til både Tromsø kommune, næringsdrivende generelt, turistnæringen spesielt, festivaler og andre kulturoperatører, idrettsmiljøene, NHO og andre interesserte: Dere blir snart invitert på dugnad – ballen skal tas ned – så vær forberedt!