Kamp om ressurser. Det foregår for tiden en kamp innen den offentlige forvaltning om havressursene i Troms Fylke, med Tromsø kommune i førersete. Byrådet i Tromsø har på lik linje med fiskeriministeren et svært godt øye til havbruksnæringen og da spesielt det som omhandler akvakultur i kommunen. Dette viser de ved å konsekvent godkjenne søknader som omhandler akvakultur, selv om det må gis dispensasjoner i forhold hva området er avsatt til for øvrig.

Andre kommuner som f.eks. Karlsøy har stoppet behandlingen av nye søknader om akvakultur i påvente av at den nye kystsoneplanen skal bli ferdig. Mens Tromsø kommune ved byrådet fortsetter å gi dispensasjoner.

Et av de aktuelle områder er ved Gåsvær eller nærmere bestemt Storholmen. Der har Salmar Nord AS fått de nødvendige dispensasjoner av byrådet i Tromsø. Saken ligger nå hos Troms fylkeskommune for sluttbehandling. Her er det snakk om et anlegg midt i et kjent fiskeområde, hvor folk har livnært seg på fiske og fangst i flere hundre år. Har selv erfaring med fiske av laks i dette området, hvor jeg fortsatt har registrert laksenotsett. Kan huske at det var 5–6 registrerte kilegarnsett rundt disse holmene på 1980-tallet. Altså et kjent område for vandring av villfisk (laks). Noe som i seg selv skulle utelatt akvakultur.

Refererer til Tromsø kommune sin arealplan for 2012–2022 punkt 4.8 Bruk og vern av sjøområder.

”- I flerbruksområder for natur, fiske, ferdsel friluftsliv og akvakultur (NFFFA) har fiske prioritet.”

”- I områder med konflikt mellom fiske og oppdrett, skal registrerte ville bestander prioriteres.”

”-Oppdrettsanlegg skal ikke plasseres nærmere land enn 50 meter. Oppdrettsanlegg skal plasseres slik at fri ferdsel er sikret.”

Her har byrådet og fylkesmannen i Troms ikke hatt innvendinger mot å gi dispensasjon i forholdet til at området er regulert til farled og friluftsinteresser. Selv Kystverket som sektormyndighet måtte gi avkall på sine interesser når advokatbrevene fra oppdrettsgiganten begynte å sirkulere til fylkesmannen og kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette viser hvordan denne industrien opererer. Når ting ikke går på skinner i forhold til søknader, så settes advokater og pr. byråer inn for å drive lobbyvirksomhet rettet mot bestemmende myndigheter.

Utnytte ringvirkningene. Akvakultur som næring er nok kommet for å bli, men man kan jo spørre seg selv om når «nok» er nok? Oppdrettsgigantene ser ikke ut til å ha magemål. De ønsker hele tiden nye lokasjoner i nye områder for å få enda større inntjening og med det tilfredsstille sine eiere. Det tas nesten ikke hensyn til noe i deres iver på å etablere seg i nye områder. Et godt eksempel på dette er den nå pågående striden mellom akvakulturinteresser og de som har sitt levebrød av ordinært fiskeri. Stadig viser det seg at den tapende part er friluftsinteresser, lokale grunneiere og fiskeriene, ettersom arealer blir omgjort til lokale produksjonsanlegg for overdimensjonert oppdrettsnæring. Det aller siste som nå er kommet på banen er også forsvarets interesser med skytefelt for marine fartøyer er i veien for områder som kunne tilfalle akvakultur. Man må jo spørre seg hvor skal dette ende?

Hvorfor stilles det ikke krav til oppdrettsnæringen om at de må legge til rette for at noe av økonomiske gevinstene tilfaller nærområdet som kompensasjon for alle bakdeler. Fisk og nøter transporteres altfor ofte ut av kommunen, av en forholdsvis stor og moderne skipsflåte. Det som er igjen, er de negative konsekvensene for miljøet i og rundt disse anleggene. Hvorfor skal det være slik, når vi allerede vet at eksisterende fiskemottak sliter i kommunen. Mye av deres drift og inntjening ligger til vinterhalvåret. Et supplement i forhold til mottak/slakting av laks og øret, hadde sikkert vært kjærkomment for noen av disse fiskebrukene.

Er innforstått med at det ikke er oppdrettsnæringen selv som har ansvar i forhold til å drive sysselsettingspolitikk. Men det kunne ha vært en politisk føring i forhold til søknadene av akvakultur anlegg i Tromsø kommune.

De senere år så har det vært et betydelig innsig av sild i fjordene ute ved kysten, noe som igjen har skapt store ringvirkninger i forhold til fiske her. I tillegg så har også det vært en betydelig økning av aktiviteter i forhold til turistnæringen, som har tilrettelagt for aktiviteter som nordlys- og hvalsafari i disse områdene. Dette er aktiviteter som har store ringvirkninger for fiskere, fiskebruk, aktører i turistbransjen som f.eks. hoteller som genererer mange lokale arbeidsplasser! Uten at det påvirker det lokale og sårbare miljøet ute på kysten av noe stor grad.

Miljøpåvirkning. Det er vel en kjent sak at akvakultur forurenser! Ved et normalanlegg som tilsvarer 5–6 merder i dagens målestokk så tilsvarer utslippet av avfall og lignende en by på størrelse med Tromsø i løpet av et år. Altså like mye dritt som 20.000-50.000 mennesker produserer i løpet av et år. Det hadde vel vært helt utenkelig at alt avfallet fra alle disse menneskene skulle ha gått rett i havet, uten noen form for rensing! Dette skjer fra alle typer merder som brukes i dag. I tillegg kommer forurensning i form av kjemikalier brukt til avlusning av fisk og lignende. Man kan jo selv tenke hva dette vil bety for lokalmiljøet rundt et anlegg.

Mitt engasjement er sterkest for en eventuell etablering av et slikt anlegg ved Gåsvær. Dette er et av de fineste naturområdene som finnes i Tromsø kommune. Det gamle kirkeværet med tilhørende kirkegård hvor folk fortsatt pleier gravene til sine forfedre i en tilnærmet himmelsk kulisse.

Med kritthvite sandstrender og havbunn som nærmest ligger urørt med sine organismer som lever der. Hva blir så konsekvensene for dyrelivet i og rundt et slikt anlegg? Hva skjer på havbunnen? Hva skjer med fjærmark, reker, bløtdyr og fisk osv. Er det virkelig mulig at man skal forsøple denne naturperla både visuelt og fysisk med et slikt oppdrettsanlegg? Vi sliter allerede med stor økning av lus på fisk som man regner med at oppdrettet kan ha ført med seg i forbindelse med transport av fisk over kommune og fylkesgrenser.

Jeg kan selv gå god for at lus på fisk i dette området ikke var et tema for 15–20 år siden. Får stadig tilbakemelding om lus på alle typer fisk i alle fjorder og sund rundt Kvaløya. Det er blitt mer normalt å få fisk med lus, enn å få fisk uten. Det er vel ikke tvil om at utviklingen går i feil retning! Et minimumskrav til en etablering av akvakultur ved Gåsvær bør være basert på en grundig konsekvensutredning i forhold til sikkerhet og miljøkonsekvenser for dette helt spesielle området. Da også for sikkerheten til alle små og mellomstore båter som normalt bruker denne lille skipsleia som går nøyaktig hvor dette oppdrettsanlegget er søkt.

Kystsoneplanen. Det arbeides nå intenst med en felles kystsoneplan for flere av kommunene i Troms, her er målet å avsette områder til forskjellige typer aktiviteter/næring. Eks. hvor det skal drives akvakultur, fiske eller andre typer næring og hvor man skal stimulere til friluftsinteresser og eventuelle fredninger med mer.

Dette arbeidet forventes ferdig innen første halvdel av 2015. Mens dette arbeidet pågår så har flere av kommunene i Troms satt søknader innen akvakultur på vent. Hvorfor er ikke dette gjort i Tromsø kommune? Hva er det som haster slik med disse konsesjonene?

Slik næringen har utviklet seg i det siste, så skulle det ikke være noe problem å avvente søknadene til markedssituasjonen for laks og lignende er bedre. Man kan få bedre kontroll på luseproblematikken, og andre sykdomsproblemer innen denne type produksjon.

Anbefalinger gjort fra Troms Fylkeskommunes stabssjef i forhold til kystsoneplanen om ikke å tillate oppdrettsanlegg i nær- og influensområde av øygruppen Gåsvær, har ingen betydning for våre politikere i byrådet. De har enstemmig godkjent søknaden og sendt denne til videre behandling hos fylkeskommunen i Troms.

Dette legger sterke føringer videre i saksbehandlingen, da Tromsø kommune er oppdragsgiver for fylkeskommunen i slike saker.

Man kan jo stille seg spørsmål med om våre politikere ikke evner å ivareta fellesskapets interesser? Blir alle berørte parter hørt? Hva med innsigelser gjort av fiskerlag, grunneiere, grunneierlag, bygdelag, miljøvernorganisasjoner, turforeninger med mer. Har disse ingen innflytelse i forhold til sine rettigheter som brukere av områdene hvor anleggene søkes etablert? Skal kystsoneplanen ha noe troverdighet så må våre politikere også stimulere til bruk av denne. Da bør de selvfølgelig ikke gi dispensasjoner før denne er ferdig utarbeidet!

Håper på vegne av grunneiere av Gåsvær og andre brukere av disse flotte naturområdene som ligger på yttersida at fylkeskommunen er sitt ansvar bevist og vender tommelen ned for den søkte konsesjonen ved Gåsvær. Vi håper at dette området fortsatt kan være det flotte rekreasjonsområdet som det er i dag og at alle som har interesser her kan fortsette å bruke området slik det fremstår i dag uten et stort oppdrettsanlegg som forurenser det flotte lille øyparadiset! Motstanden mot det konkrete oppdrettsanlegg ved Gåsvær er stort, det kan dokumenteres da det for tiden er 1240 medlemmer i Facebook gruppen «PROTEST MOT OPPDRETTSANLEGG UTTAFOR GÅSVÆR». Viser i tillegg til avisartikler og kronikker om akkurat denne saken lokalt her i Tromsø.