I 3 dager i forrige uke har forsvarets ledelse og veteraner gjestet Tromsø under Nasjonal Veterankonferanse. Jeg var deltager og ønsker å dele noen av mine erfaringer etter dette.

Jeg, og mange med meg uten forsvarstilhørighet, har nok tenkt på veteraner som deltagere i 2. verdenskrig. Lite tenkte vi på de soldater som deltok i de internasjonale oppdragene Norge har deltatt i. Men, selvfølgelig har jeg gjennom livet etter hvert også truffet mennesker som har deltatt i internasjonale oppdrag for Norge, men aldri tenkt på dem som veteraner. Helt til jeg heldigvis har lært mer, mye mer! Både om veteranene, men også om deres familier og utfordringene disse familiene står ovenfor. Jeg har hørt om forventninger, gleder, skader og lidelser. Og mange meget sterke historier ble fortalt på konferansen.

100.000 norske menn og kvinner har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i over 40 land, i fire verdensdeler – i nesten 100 forskjellige operasjoner. Bare i heimevernet har 3.535 soldater tjenestegjort. Dvs at 1 av 11 HV-soldater har også erfaringer i internasjonale operasjoner.

Soldatene som tjenestegjør for Norge skjønner vi alle har en krevende jobb. Men jeg har også etter hvert skjønt at det å komme hjem etter en periode ute kan være vel så krevende. Under konferansen ble det sagt fra en ung kvinnelig veteran: «Det føles en nummenhet å komme hjem»

Konferansen er for veteraner og øvrige deltagere med bred og variert bakgrunn som møtes og utveksler synspunkt og erfaringer i et engasjert miljø. Nasjonal Veterankonferanse er en arena for både informasjon og meningsutvekslinger. Og en god møteplass for nettverksbygging og erfaringsutveksling er det også.

Man kan si mye flott om veterankonferansen, og årets 2 hovedfokus var viktige på hver sin måte. «Betydningen veteranene har for Forsvarets kampkraft og evne til å løse kompliserte oppdrag» skal ikke jeg mene så mye om. Derimot er «kommunal og regional oppfølging av veteraner og deres familier» noe jeg, og vi i Tromsø, mener noe om – men enda viktigere, her kan vi være med på å gjøre en forskjell. For her handler det om kunnskap og formidling til innbyggerne. Og her kan kommunene gjøre mye!

På konferansen var det 5 statssekretærer som presenterte regjeringens veteranpolitikk og forsvarsdepartementet delt sitt perspektiv på fremtiden. Her i Tromsø er det litt spesielt da vi ikke er en forsvarskommune – men en stor kommune med mange veteraner.

Tromsø Kommune har etablert markering av Veterandagen og jeg forventer at vi skal markere den for all fremtid. Vi har sågar sammen med forsvaret i indre Troms en ide om å videreutvikle den litt.

Vi i Tromsø Kommune jobber også med en veteranplan. Denne kommer til å bli lenge lagt frem av byråd for helse, Kristoffer Kanestrøm. Selv om den dessverre ikke er riktig ferdig kan jeg røpe noen av de viktigste punktene som planen blir å omhandle:

Dette er en plan som fremmer veteranenes interesse. Vi er derfor opptatt av å lytte til veteranforeningenes behov da de best vet hvor «skoen trykker». Derfor vil det etableres et møtepunkt mellom foreningene og kommunen. Men kanskje enda viktigere vil kompetanseheving, spesielt i skole og barnehage, prioriteres. Jeg har også fått et tips om hvordan vi kan løse utfordringen med å gi allmennlegene mere kunnskap på dette området. Vi må videre finne måter å anerkjenne våre veteraner på som virkelig er dem verdig.

Forsvarets veteranpris ble i fjor delt ut for første gang til to flotte veteraner med stort engasjement, Terje Sæterbø og Jon Ivar Kjellin. I år gikk prisen til Petter Kjendlie. På vegne av Tromsø Kommune gratulerer jeg så mye.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke våre veteraner for deres innsats, drivkraft og pågangsmot. Jeg vil også takke alle dere som jobber med veteranarbeidet. Lykke til videre til dere alle med det viktige arbeidet dere utfører, om det er veteranarbeidet, deltagelse i internasjonale oppdrag eller begge deler.

Foto: Lars Åke Andersen