Dersom Kirsti Bergstø (SV) tror overgangsstønaden kun benyttes av aleneforeldre under utdanning bør hun selv sette seg inn i reglene. Bergstø skryter av at «SV var med på å innføre krav om at folk skal være i skole eller kvalifisering for å kunne få stønaden, for man skal ikke få overgangsstønad for å være hjemme.» Vel, når hun fremlegger det slik betyr vel det at alle som får overgangsstønaden er i jobb eller tar utdanning? Nei, så enkelt er det nok ikke.
Vet han ikke hva han kutter?
Aktivitetskravet er ikke høyere enn at du bare trenger å registrerer deg som arbeidssøkende via NAV sine nettsider, og vips er man per definisjon «reell arbeidssøker» og aktivitetskravet er oppfylt. Alle forstår da at vi ikke snakker om noen genuin plikt til aktivitet, slik folk flest vil definere «aktivitet». Det er altså ikke noe absolutt krav at du faktisk er under utdanning eller har en jobb for å motta overgangsstønaden, slik Bergstø feilaktig forsøker å fremstille det for iTromsø sine lesere.
Vi har enorme utfordringer i dette landet med et velferdssystem som ikke er bærekraftig. Altfor mange mottar en eller flere former for stønader, og mange av disse stønadene blir ofte krykker som aldri legges vekk av behagelighetsårsaker. Vi dreper folks motivasjon og insentiv til å gjøre positive forandringer for eget liv når den enkleste vei til inntekt alltid er gjennom ytelser fra staten. Vi bedriver opplæring i å gjøre folk hjelpeløse på denne måten.
Bergstø vil selvsagt aldri innrømme at overgangsstønaden kan virke mot sin hensikt. At det kan virke demotiverende å jobbe mer, når man uansett kan gå hjemme med ungene og ha den samme inntekten, er innlysende for de fleste. FrP ønsker selvsagt at så mange som mulig er i arbeid, og vi vil fremme et velferdssystem og ytelser som hjelper mennesker som har havnet i et uføre. Men hovedhensikten må være å få folk ut av det uføret som gjør dem avhengig av staten. Har vi ordninger som favner for bredt og er for gode, gjør vi folk en bjørnetjeneste ved å legge til rette for lært hjelpeløshet. Vi gjør det vanskeligere for folk å bryte ut av rollen som passiv mottaker til aktiv yter når det faktisk stilles svært få reelle krav for å motta en stønad.