Tromsø er på størrelse med Vestfold fylke. Vi bruker å si at det bor i underkant av 7.000 mennesker i kommunens distrikter. Det er mange folk og store distanser er det også. Det er over 20 mil fra Måsvik på Rebbenesøy til Forneselva i Ullsfjord. Og da har vi knapt vært innom Kvaløya, landets femte største øy, som i sin helhet ligger i Tromsø kommune.
Over svært mange år har vedlikeholdet vært så dårlig at veiene bare har blitt dårligere. Det er dette som kalles vedlikeholdsetterslepet. Kommunestyret er i ferd med å endre denne utviklingen. Fra neste år tangeres vedlikeholdspunktet. Fra da av vil det brukes så mye penger på vei at etterslepet vil minke fra år til år. Jobben har allerede startet. En anseeling mengde kilometer med vei fikk asfalt i fjor. Noen jobber var så store at avslutningen måtte vente til i år, som veien til Vasstrand. Et annet eksempel er kilometrene fra Tromvik til Rekvik som i høst fikk nytt dekke. I Rekvik bor det to stykker.
Den økonomiske aktiviteten som foregår blant disse 7.000 menneskene i kommunens ytterkanter er av stor betydning for Tromsø som helhet. Uten primærnæringer stopper samfunnet opp. Enten man driver jordbruk, fiske og andre marine næringer, eller en kombinasjon av alle disse, så er businessen å skape nye og friske penger. Produkter fra slike næringer mangedobler seg før loinsen eller fileten står velduftende på bordet - enten det er i Kina, Frankrike eller på Lauklines kystferie i Kattfjord.
Veier er infrastruktur. Når det nå gjelder vei og veisikkerhet. Se for deg hjemmehjelpen som i sin bil, med det talende navnet Nissan Micra, kom kjørende på jobb utover Kvaløya i april i fjor. På tur opp Kattfjordeidet blir fjellene både høyere og de kommer nærmere. Det er kilometervis til folk, det er tett snødriv, det er ingen mobildekning og hjemmehjelpen vet at fjellene rundt allerede har tatt et menneskeliv denne vinteren. Du skal være bra tøff for å gjennomføre en vakt på slike dager. Skredet en lørdag sist i mars dekte en veistrekning på 600 meter og det knuste både biler og hytter. Råflaks gjorde at ingen liv gikk tapt, men slikt gir inntrykk.
Kommunestyret fikk vedtatt en ny ordning for bilhold for hjemmehjelpene. I dag skiftes bilparken ut. Om budsjettet blir vedtatt vil det komme mer neste år. Bilene kommunen nå kjøper er både større og de er sikrere, og de har firhjulstrekk. Det er ikke uten grunn. Det har med kommunestyrets viten å gjøre, viten om at det finnes steder som er vanskelig tilgjengelig i kommunen vår. At det finnes steder det er potensielt farligere å dra til enn de mer bynære områdene – som i seg selv kan være farlige nok en vinterdag.
I påsken 2013 gikk skredet i fjellene over Vasstrand i Kattfjord. Ti innbyggere og åtte turister ble isolert i over en uke. Vasstrand er ikke unik. Årlig går det ras som isolerer flere av bygdene våre, enten bygdene heter Tromvik, Ullsfjord, Oldervik eller Andersdal. I tillegg til at folk ikke kommer seg på jobb og skole, eller eldre som opplever mangel på medisiner, så får en slik isolasjon andre virkninger. Fisk, kjøtt, egg, melk og annet hoper seg opp i bygda og står i fare for å gå til spille.
Kvalen og spekkhoggeren spretter sammen med silda i fjæresteinene på yttersiden. Lofotfisket er på tur nordover. Allerede i dag ligger det 20 fremmedfiskere i Tromvik. Vinterfisket er godt i gang. Trålerne ligger godt innpå Kaldfjorden. Det fordrer infrastruktur. Kommunen jobber godt sammen med fylket, bygdefolket og Troms Kraft om strømlinjer, som den ut til Sommarøy. Et til dels sterkt voksende næringsliv på yttersiden trenger strøm. Der «ute» er det forresten kommet en flunke ny barnehage og nyskolen skulle egentlig ha vært påbegynt nå. Den vil kommunen bruke litt mer tid på, da den viser seg å bli flere titalls millioner dyrere enn forutsatt. Men, bygd, det blir den.
Det handler ikke kun om barnehager, skoler, veier, moloer og kaier for å holde distriktssamfunnet i gang. Det handler også om så «enkle» ting som å ha dekning på mobiltelefonen og muligheten til å strømme Netflix på datamaskinen. Også dette kritisk infrastruktur, som vi byfolk ofte tar for gitt. Kommunen har forresten kjøpt inn ti satelittelefoner som er plassert rundt om i de mest utsatte bygdene som risikerer både strøm- og telefonbrudd.
Med bredbånd øker også mulighetene for bedre mobildekning, til økt sikkerhet og glede for både hjemmehjelper, fastboende, turister og folk på utfart i vår flotte natur. Tromsø investerer i disse dager 140 millioner kroner for at 98,5 prosent av innbyggerne i distriktet skal få tilgang på bredbånd. For å sette disse 140 millioner kroner i relieff. Det er om lag 20.000 kroner per person, eller om lag 30 millioner kroner mer enn det totale investeringsprogrammet til Karlsøy kommune i inneværende fireårsperiode.
Dette skjer fordi kommunestyret erkjenner at grunnleggende infrastruktur er viktig, og spesielt viktig for distriktene. Det handler om å ta hele kommunen i bruk. Det lønner seg, for oss alle sammen.