Av: Sidsel Prestbakmo og Arne Mjøs.
Tromsø trenger flere boliger, og det ser ut som et av de viktigste utbyggingsområdene er og kommer til å bli strandsonen og til og med sundet. Eiendomsretten til fjæra gikk i gamle dager så langt som en hest kunne vade. Nå er det visst ingen begrensninger lenger.
Fjæra har i alle tider vært lekeområde og friluftsområde for alle og enhver. Nå privatiseres fjæra på store deler av Tromsøya. Det bør derfor være et krav fra byens befolkning at noen sentrumsnære strandområder bevares for lek og rekreasjon.
Når nå utviklingen av verftstomta skal besluttes, har våre politikere en gylden sjanse til å «ta tilbake» noe av den sentrumsnære strandsona, slik at Skansen-området igjen kan få en åpning mot sjøen.
Det er også etter vår mening viktig at områdets 165-årige verftshistorie blir bevart for fremtidige generasjoner. Verftene (det var opptil fire) har vært en enormt viktig virksomhet for Tromsø, Nord-Norge og aktiviteten i Arktis. Ytreberg nevner blant annet i Bind II av Tromsø bys historie s. 165, at «Gjøa» ble ombygd og forsterket ved Tromsø Skipsverft vinteren 1901-1902, før Roald Amundsens ferd til Nordvestpassasjen. Amundsen uttalte sin store anerkjennelse for vel utført arbeid.
Det var ikke grenser for hva disse arbeidsfolkene kunne produsere og reparere. Disse historiene må aldri viskes bort fra området når nå tiden er ute for en slik aktivitet i Tromsø sentrum.
Vi er derfor glad for at H. Birkeland har engasjert seg i saken og utfordrer Tromsø bys befolkning. Men etterpå er det blitt en øredøvende stillhet. Hva med å ta en «timeout» og tenke igjennom saken en gang til?