Det var med skrekkblandet fryd å lese at Fylkesleder i Troms Senterparti Irene Lange Nordahl er blitt ansatt som regional samfunnskontakt for Oppdrettselskapet SalMar-Nord A/S fra 1. april 2015. I pressemeldingen sier selskapet at hun skal være selskapet ansikt utad og jobbe for gode betingelser for oppdrettsnæringen.
Nå er det ikke uvanlig at eks Stortingspolitikere med sitt kontaktnett blir ansatt i det private næringsliv for å påvirke offentlig myndighet, men det bør være et tankekors at en fylkesleder i Senterpartiet er på lønningslisten til ei næring som sliter med omdømme på Kysten.
Det frynsete omdømme har næringen selv skapt med at de ikke har tatt på alvor problemer med rømming, lakselus og miljøforurensning. Til tross for gode inntekter de senere år har lite eller ingenting blitt gjort og miljøorganisasjonene er meget misfornøyd.
Det er i dette bilde betimelig å vise til Senterpartiets program hvor Irene Lange Nordahl er valgt på at det ettertrykkelig slår fast at ”Ressursene i havet er fellesskapets eiendom og en fremtidig havbruksnæring skal være bærekraftig og ikke fortrenge andre fiskere med historiske rettigheter”.
Som fylkesleder bør man ha stor troverdighet i alle typer spørsmål knyttet til fiskeriene. Det gjelder i høyeste grad også hvitfiskens plass. Habilitets problem vil fort dukke opp når man i politisk sammenheng skal representere hele næringen.
Dersom styret i Troms Senterparti ikke har fått med seg disse utfordringene, bør de ta en telefon til Kystfiskarlaget og Fiskarlaget Nord, spesielt i disse tider hvor store sjøarealer blir foreslått båndlagt uten at fiskerne er blitt rådspurt.