Høstens valg fortoner seg til å bli et retningsvalg for helse og omsorg. I Tromsø vil ikke valget handle om hvilke bygg som skal bygges – det er vi heldigvis enige om. Retningsvalget vil stå om hvordan helse og omsorgssektoren skal styres. Kursen som stakes ut spriker i hver sin retning. Mens vi i Arbeiderpartiet satser på tillit til sykepleierne og omsorg til pasientene, satser de borgerlige på privatisering og profitt.
For byrådet er det privatisering, gjennom det de kaller ”fritt brukervalg” og ”konkurranseutsetting,” som er mantraet. De vil putte kommunens penger og ressurser på private hender, og håper det gir mer kvalitet. Sistnevnte er høyst usikkert, det vi derimot vet er at dette unektelig vil flytte makt vekk fra sykepleierne, opp i systemet og over til de som skal tildele og kontrollere. Det gir mer byråkrati. Deres privatiseringsreform er et motstykke til vårt tillitsalternativ, hvor makten skal flyttes tilbake til pleierne som gir omsorg.
I januar la Arbeiderpartiet fram vårt alternativ. Vi vil gi tilliten tilbake til pleierne. De som jobber med mennesker skal få makt og ansvar til å gi de menneskene de jobber med den hjelpen de har krav på. For å få dette til vil vi flytte makt fra dem som jobber på tildelingskontoret, og over til de som er ute og gir de syke den nødvendige pleie. Hver pleier skal få ansvar for sin pasient, og at de får den rette oppfølging. Pasientene skal forholde seg til en pleier, vi tror det blir bedre for begge parter. Vi gjør dette fordi det er pleierne, som møter brukerne hver dag og som kjenner hvor skoen trykker, som best er i stand til å ta avgjørelser over hvor mye hjelp som må gis.
Valgfrihet er mer enn å velge logo på jakken. Den virkelige valgfriheten handler om de nære tingene, som å få møte dine venner, kunne bo hjemme, og få besøk av barn og barnebarn når det passer. Det er denne valgfriheten som fratas syke mennesker, og det er denne valgfriheten vi vil gi tilbake.
Vi vet at dagsform varierer. Noen dager trenger du lite hjelp, andre dager trenger du mer hjelp. Da passer det ikke alltid å få et gitt timetall tildelt fra et kontor, som styres fra et konsern registrert i Sveits og til slutt tildeles fra en pleier i Tromsø. Med vårt alternativ skal det være lettere for pleierne å tilpasse hjelpen til den dagsaktuelle formen og de behovene som brukerne har.
Vi har erkjent at den politikken vi har ført i Norge på 1990 og 2000 tallet har hatt negative sider. For mange sier det er for mye skjema og byråkrati. Det gjør at for mye av tiden går bort til andre ting enn å pleie. Vi har valgt å lytte til de som sier dette. Derfor vil vi redusere telling, måling og kontroll til et nødvendig minimum, for å styrke tiden til pleie og omsorg.
I et langsiktig perspektiv, hvor vi vet at samfunnet vil trenge flere som jobber med helse, burde vi spørre oss hvordan vi skal rekruttere flere. Høyresidens råkjør mot opparbeidede rettigheter, pensjonsavtaler og lønnsvilkår fremstår ikke i mine øyne som en god langsiktig strategi. Derimot burde vi konsentrere oss om å gjøre yrket attraktivt. Vi burde løse deltidsproblematikken og sikre trygge arbeidsplasser.
Vi vil ta denne sektoren tilbake til det den faktisk handler om, for omsorg handler ikke om skjema, kontroll og rapportering. Det handler ikke om privatisering og profitt. Pleie og omsorg handler om å gi syke mennesker den hjelpen de trenger. For å få dette til er det de ansatte som er nøkkelen, og vi vil gi de den tilliten de fortjener.