Hun sier videre at hun ikke skal bedrive ordkløveri med professoren i jus, innen havrett- og fiskeri -området. Det tror jeg hun gjør klokt i – men det er jo det hun ,og hennes rådgivere enten det er i partiet eller i departementet , allikevel gjør i dette innlegg!

”Fisken i havet eies av det Norske folk i fellesskap” er den stående sannhet og det vi alle bruker som grunnfjell i våre tanker om og rundt denne enorme ressurs. Men det er ikke dette punkt diskusjonen står om Aspaker! Det vi som ikke helt har trua på Høyre ser på, er at forenklinga som du varsla før jul , hvor fartøyet ikke trengte å bli med på handelen er nettopp ett eierskifte! Ikke på fiskens eierskap , men på eierrettigheten av fangstrettigheter. Fangstrettigheten er i dag knyttet opp mot fartøy og ikke juridisk person. Der tar du feil i ditt 7ende avsnitt , hvor du hevder at, sitat;

”Gjennom mange ti år har vi i Norge hatt et system hvor de som eier fiskebåt og som år etter år oppfyller kravene som myndighetene stiller til å drive fiske med båten sin , får tildelt kvote på de fiskeslagene som tillatelsen omfatter, hvert eneste år”, sitat slutt.

Dette er feil , det er slik loven sier det ikke er og vi andre vil at det skal ikke være. Her viser du hvor eiendomsretten til fiskerettighetene ( ikke fisken) etter Høyres mening bør være, hos fiskeren. Slik er det dog ikke, fiskerettigheten tilhører fartøyet som i sin tid eies av en fisker med bosted i en kyst eller nabo – kommune.

Det er denne ”lille” nyansen du og dine meningsfeller ikke vil se og heller ikke betydningen av denne. Dersom du får stortinget med på å fjerne denne nyanse så vil det bli at fiskeren eier kvoterettigheten – som mange fler enn du tror i dag og har gjort det lenge. I praksis betyr ikke dette så mye med dagens regelverk og hvor deltagerloven setter et punktum for den endelige utvanningen. I følge lovens bokstav som ingen har bestridt hittil, er at det ikke er lov til å omsette kvoter. Selv om det gjøres over en lav sko i dag og har vært slik nesten siden kvotene ble innført.

Fiskeriministeren og mange med henne har yndet for at vi må harmonisere lovverket med dagens praksis. Og ved at meldinga, som hadde høringsfrist i desember i fjor, nettopp fikk en slik argumentasjon om hvorfor loven måtte endres , så befestet man også at det hittil, og frem til en lovendring, har foregått salg av kvoter ulovlig, uten lovhjemmel men med departementets velsignelse.

Jeg er helt enig med fiskeriministeren at vi må diskutere fiskerinæringas fremtid i Norge , men er ikke like sikker på om NOU16/2014 er et godt grunnlag for å finne frem til gode løsninger. Det er for mye som søkes løst utenfor næringas område i Tveteråsutvalgets konklusjoner.

Når vi frembringer kritikk mot at industrien skal får eie kvoterettigheter så er det jo ganske enkelt fordi den største forsvareren av et slikt forslag er Norway Seafood asa! Som før oppsplittingen mellom rederi eiet av industri, nettopp hadde en slik mulighet og fant at det ikke bedret lønnsomheten for industrien. Deres eier har i dag store rettigheter til fisk som de ikke vil bruke på å berge sin egen eiede bedrifter, gjøre dem lønnsomme. Nylig ble det lagt frem meget gode resultater for selskapets flåte, som de erverver fordi de ikke hjelper sin egeneiede industri.

La disse komme med de gode eksempler først så skal vi kanskje finne litt fornuft i forslaget. Slik det står i dag er det ikke et fnugg av fornuft i et slikt forslag.