De siste årene har vist at klimaendringer ikke er noe som kommer i framtiden, nei, vi ser dem allerede nå! Og det lengre nord man kommer det tydeligere blir endringene.
Fram til nå er vi blant de såkalte vinnere med høyere temperaturer, bedre somre etc., men det kan fort snu seg, og bli svært ustabilt. Miljøpartiet De Grønne er tydelig på at om Nord-Norge også i framtiden skal ha en høy grad av selvforsyning så må landbruket være forberedt på de klimatiske endringene som kommer.
Og her er Forsøksstasjonen på Holt som eneste av sitt slag i Nord-Norge av uvurderlig verdi.
Forholdene i Nord-Norge er veldig spesielt og resultatene fra andre regioner i landet kan ikke uten videre overføres. Vekstsesongen er kortere, kaldere og lysere enn lenger sør, og vi må gjøre alt vi kan for å gi landbruket den drahjelpen det trenger og fortjener for å møte de endringene som måtte komme.
Så ble det nevnt at forsøksstasjonen kunne flyttes til et annet området. Et sånt forslag tyder på uvitenhet om verdien av forskning over lang tid. På Holt har man dataserier som rekker så langt som 90 år tilbake! Alle her vet at forholdene hos naboen 5 hus lenger unna kan være vidt forskjellig fra egen hage. Er det uproblematisk å flytte 90 års forskning til en annen plass i kommunen eller fylke? Det sier seg selv at det ikke er mulig.
Hvis man virkelig ønsker å flytte forskningen fra Holt, så må man først bygge opp noe tilsvarende en annen plass, drifte det og samle data parallelt med Holt over en lang periode (og her snakker man kanskje om en generasjon!) før man har god nok sammenligningsgrunnlag for å kunne avvikle Holt. Alt annet er useriøst.
Holt har ikke bare en enorm betydning for regionen, men også lokalt for Tromsø by.
Det er en av de få plassene i nærheten av byen der barn kan komme i direkte kontakt med matproduksjon og landbruk. Der barn kan lære og oppleve og der de får en forståelsen av verdien, matproduksjon har for oss. Holt er en kilde til hverdagskunnskap som de fleste nordmenn hadde, bare én generasjon tilbake.
I Frankrike har man et fint ordtak «Gud vet hvordan man lager fruktbar jord og den hemmeligheten fortalte han til meitemarkene». Vi vet hva som kjennetegner god matjord, men vi kan ikke bare produsere den. Vi mennesker er avhengig av et komplisert samspill med naturen, med småkryp og mikroorganismer for å kunne produsere mat. Den gode matjorden vi har må vi ta vare på.
Vår framtid er avhengig av at de neste generasjonene har en forståelse for denne verdien og det kan ikke formidles via bøker på skolen. Det må oppleves og læres ved direkte kontakt.
Fram til nå var det ikke noe problem å ha Holt på øya. Tvert imot, det ble satt pris på! Hvorfor er det plutselig så viktig å bygge flest mulig hus på Holt? Miljøpartiet De Grønne mener at vi har råd til å bevare Holt!
Mulig å finne andre kreative og framtidsrettede løsninger for Holt.
Hvis det virkelig skulle komme så langt at Holt Forsøksstasjon blir avviklet, så er det mulig å finne andre kreative og framtidsrettede løsninger for Holt!
Hva med for eksempel:
Å opprette et tverrfaglig nasjonalt, eller enda bedre, arktisk kompetansesenter for bærekraft?
Der formidling, læring, forskning og utvikling står i sentrum, med fokus på arktisk landbruk, og urban matproduksjon?
Tromsø kommune kunne bli den første kommunen i Norge med et læringstilbud i urban matproduksjon til hele befolkningen! Et tilbud der 4H-gården, barnehagen, parsellhager og skolehager er naturlige øvings- og læringsarenaer.
Holt kan bli så mye og kan bli så stort – bare vi våger å tenke utenfor boksen!
Et Arktisk Kompetansesenter for Bærekraft vil ha betydning langt utover landegrensene.
Et Arktisk Senter for Bærekraft vil være et viktig bidrag til en framtidsrettet utvikling mot et kretsløpssamfunn, og til en framtidsrettet utvikling av nordområdene!
