Høringsfristen for Pelsdyrutvalgets mye omtalte rapport gikk ut mandag 27.april. Det har siden versert endel misforståelser rundt denne prosessen. Flere medier har "konkludert" med at Landbruks- og matdepartementet går inn for videre pelsdyroppdrett i Norge. Dette stemmer ikke. Høringer finnes for at organisasjoner og næringsliv skal få ytre sine meninger.

En høringsrunde er ikke en avstemning. Det er innholdet i svarene og tyngden hos instansen som svarer som er avgjørende. De store, tunge og objektive faginstansene på området har nå forsterket sin posisjon mot pelsdyroppdrett. Både Veterinærforeningen, Veterinærinstituttet og Rådet for dyreetikk anbefaler nok en gang avvikling. Til og med Mattilsynet, som er pelsdyrnæringens kontrollorgan, har fått nok og peker på de dyrevelferdsmessige utfordringene pelsdyrindustrien har.

Litt over halvparten av svarene som har kommet inn er fra 21 kommuner med pelsdyrfarmer. De er ikke oppført som høringsinstanser, men har likevel valgt å sende inn høringssvar. Her vektlegges næringsinteressene fremfor dyrevelferd.

Det finnes 428 kommuner i landet vårt. Hvis alle kommunene skulle svart, er det stor sjanse for at svarene ville gjenspeilet opinionsundersøkelsen Dyrevernalliansen gjennomførte i fjor høst. Da svarte 68 prosent av befolkningen at de vil avvikle pelsdyroppdrett. Men terskelen for å svare er selvfølgelig langt lavere for de som blir økonomisk berørt, enn hos dem som ikke blir berørt. De aller fleste kommuner unnlater derfor å svare.

En gjennomgang av svarene fra fagmiljøene kan gi den mest hardbarkede klump i magen. Pelsdyrene har det alt annet enn bra. Faginstansene er klare på at hovedproblemet til pelsdyrindustrien er driftsformen med aktive rovdyr i bur. Dette problemet blir man ikke kvitt ved å kun pynte på regelverket og øke konkurransekraften. Tvert i mot.

Nå ligger pelsdyrenes skjebne hos regjeringen. Dyrevernalliansen oppfordrer politikerne til å vektlegge kvalitet fremfor kvantitet i høringssvarene, og lytte til fagfolk og fakta - slik at vi endelig kan legge dette skammens kapittel i norsk landbruk bak oss.