Ingen kan ha unngått å registrere det mediapresset Flyktningtjenesten i Tromsø er i gjennom de siste 6 uker. Alt fra en ansattes mangeårige økonomiske underslag til mistanke om uryddighet i driftsøkonomi, mangel på tilbud til målgruppen flyktninger – og sist, men ikke minst: store årvisse økonomiske overskudd som tilsynelatende ingen kan forklare.

Men jeg, som 14-årig leder i en av landets beste flyktningtjenester kan forklare – og det i detalj!

Visste du at Flyktningtjenesten har eksistert siden 1987? Visste du at gjennom disse 28 årene har denne enheten tatt imot om lag 2.800 flyktninger? Mange av dem har blitt boende – og alle er samfunnsnyttige borgere. Du ser dem når du titter etter.

Vår oppdragsgiver på statlig side er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Som statlige etater flest stiller de krav til pengebruk og krav til resultatoppnåelse – og de måler med millimeterpresisjon.

Gjennom år har Flyktningtjenesten i Tromsø fått ansvaret med å forvalte de statlige integreringspengene, som følger hver flyktning som bosettes i Tromsø. Staten sier i årlige rundskriv hva de statlige pengene forventes brukt til. Pengene er ikke øremerket; de skal ikke tilbakebetales, men kommuner kan heller ikke klage på at de ikke har fått penger til formålet.

Hvordan vet vi at vi er god? Fordi staten skriver det; fordi statlige evalueringer og presentasjoner skriver at vi er blant de beste i landet; både i forhold til organisering, i forhold til økonomistyring og i forhold til integrering. I Aftenposten 14. mai kunne man fortelle at Sandnes kommune var best i landet med å få innvandrere ut i jobb eller utdanning. Måltallet 70.9% av innvandrerbefolkningen mellom 15 – 74 år var i arbeid. Rett bak, som nummer fem (!) av landets kommuner kommer Tromsø: 2.6 prosentpoeng bak. Nummer fem av landets 428: Da er Tromsø god! Vi er også den kommunen nord for Trondheim som bosetter flest. Og flyktningene forblir, de rømmer ikke landsdelen. Dette er ressurssterke arbeidshender og arbeidshoder som et samfunn i vekst trenger. De kommer seg ut i utdanning og de kommer seg ut i arbeid. De bidrar til kommunal vekst både i folketall, tjenesteproduksjon og skatteinngang. Er du fortsatt usikker? Gå inn på internett, søk opp www.imdi.no og søk opp «Tromsø». 68 statlige artikler med skryt og måltall! Da vet vi at vi er hjemmehørende blant de beste!

Mediaoppslag i den senere tid hauser opp om et kommunalt tilbudsområde der økonomien er lukket; ingen kan forklare, ingen kan forstå og de årvisse overskuddene dundrer inn i den kommunale kasse. Noen politiske partier er endog sjokkert.

Men bildet er hverken lukket eller vanskelig. Offentlig økonomi er offentlig og dermed gjennomsiktig. Noe annet ville vært underlig og samtidig grove brudd på budsjetterings- og regnskapsprinsipper. Flyktningtjenesten har detaljerte årsregnskap år etter år etter år. Der går det i klartekst fram hva som er statlige overføringer og likeså hvordan dette brukes. Det rapporteres hver måned; kvartalsrapporter utarbeides – og prognoser utarbeides i detalj. Dette er god økonomistyring på detaljnivå. Og det er vi gode til!

Er det sant at Flyktningtjenesten forsynte den kommunale kasse med 44 millioner siden 2011? Mnjaa og mnjaa – fordi: studerer du inntektssiden vår og deretter utgiftssiden så får du dette slett ikke til å stemme. I 2014, som et eksempel, leverte Flyktningtjenesten ved årsslutt et pluss på kr 5.3 millioner. Dette er helt i tråd med de økonomiske modeller staten legger til grunn når de sier at kommuner skal ikke på sikt ha en økonomisk negativ utvikling ved bosetting av flyktninger. Men leser du årsberetningen for 2014, så leser du at årsresultatet var på 13.8 millioner. Finleser du påny årsregnskapet så ser du at 8.5 millioner var kompensasjoner for merverdiavgift, det var statlige refusjoner, trygderefusjoner, der var det øremerkede midler til funksjonshemmede flyktninger etc. Noen kompensasjoner kom på slutten av året 2014, noe kom i 2015, men ble likevel inntektsført i 2014. Dette er anordningsprinsippet: Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året 2014 skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet for 2014 avsluttes. Med andre skal refusjoner og kompensasjoner knyttet til 2014 med uavhengig av om de fysisk har dalt ned på konto i 2014 eller ikke. Der har du svaret på de 8.5 millionene. Og der har du svaret på det totale årsresultatet.

Vi har en tommelfingerregel som tilsier at 60% av det økonomiske årsresultatet er refusjoner og de ramler inn på slutten av året – den øvrige andel av beløpet er kostnadseffektiv drift i egen enhet samt samhandling med andre kommunale enheter i tjenestetilbudet til flyktninger.

Hva går så overskuddet til? Svaret er entydig: Til drift av det totale kommunale tjenesteapparatet som alle borgere – så også flyktninger – nyter godt av i Tromsø lokalsamfunn. Tenk på dette når du svømmer på Alfheim eller krysser det nyoppmerkede fotgjengerfeltet!

Flyktningtjenesten i Tromsø arbeider etter introduksjonsloven. Lovens formål er å styrke flyktningenes mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, samt å styrke deres økonomiske selvstendighet. Retorisk kan svaret lyde: Dersom vi ligger på landstoppen i forhold til å få innvandrere herunder flyktninger ut i arbeidslivet – ja da har vi vel oppfylt lovgivers intensjon og formål! Da har vi sørget for at flyktninger får grunnleggende språkopplæring, at de får grunnleggende samfunnsopplæring, at de får samfunnsnyttige- og arbeidsnyttige kurs (produsert av så vel kommunale som private leverandører), at de blir grunnleggende kvalifisert til arbeidslivet og lærer arbeidslivets spilleregler å kjenne. Får de alt dette, og Fylkesmannen ikke har en klagesak på bordet – ja da kan du være sikker på at flyktninger får det tilbudet både staten, loven og Tromsø kommune legger opp til.