Det er i år nøyaktig 95 år siden ordet gamleby ble brukt for første gang, om et bestemt område av Tromsøs sentrum. Det skjedde i en artikkel i avisa «Tromsø» i 1920.

En gamleby kan kort defineres som det området der byen ble født, blant annet ved at viktige bygg og institusjoner ble anlagt her, samt at områdets bygg og opprinnelige gateløp har blitt bevart for ettertiden.

Paradokset for Tromsøs vedkommende er at vi har en gamleby, samtidig som vi ikke har en gamleby.

Tromsø har en gamleby fordi vi vet hvor Tromsø by ble født, nemlig i Skansenområdet, i og med at Tollboden ble anlagt her. Videre fordi områdets opprinnelige, historiske bebyggelse og gateløp, delvis fortsatt er intakt.

Tromsø har ikke en gamleby fordi kommunen aldri har gjort et formelt vedtak om at dette området skal hete gamlebyen.

Det har dessverre, og pussig nok, aldri eksistert en egen reguleringsplan for dette området, som har hatt gamlebyen som grunnlag og førende premiss for områdets ivaretakelse og utvikling. Til og med riksantikvaren har vært fraværende i denne forbindelse, utrolig nok.

Derfor har det da også opp gjennom årene blitt revet bygg, og sanert industri i dette området, som aldri skulle vært revet eller sanert. Derfor har ny bebyggelse kommet opp, der slik bebyggelse aldri skulle fått lov til å komme opp. Derfor blir det så feil at vi i dag er i ferd med å tillate at det bygges 400 «moderne» boliger i gamlebyens historiske kjerneområde, verftstomta.

Heldigvis er det fortsatt ikke for seint «å redde stumpene», men da må byens politikere komme på banen. Min oppfordring til byens politiske partier i årets kommunevalgkamp, blir derfor som følger:

• Sørg for at det kommende kommunestyret gjør et formelt vedtak om at Skansenområdet skal få reell status som et gamlebyområde, og at område gis et formelt navn der ordet gamleby inngår som en del av det offisielle navnet. I denne forbindelse må selvsagt også gamlebyområdets grenser formelt trekkes.

• Dernest vil det være både naturlig og nødvendig, at kommunen i nært samarbeid med områdets gårdeiere, utarbeider en egen reguleringsplan for området. Denne planen må på en grundig og detaljert måte si noe om hvordan området skal ivaretas og utvikles i en gamleby-kontekst.

En slik utvikling vil kreve store økonomiske investeringer over år. Prosjektet som sådan må derfor inn som en fast post på statsbudsjettet. Å redde gamlebyen fra videre ødeleggelse, forfall og manglende utvikling er ikke bare et kommunalt, men i høyeste grad et nasjonalt anliggende.

Jeg mener at spørsmålet om ivaretakelse og utvikling av byens gamlebyområde egner seg dårlig til partipolitiske utspill og markeringer. Jeg oppfordrer derfor samtlige partier, om å gå sammen for å få realisert dette prosjektet, til glede og nytte for hele byens befolkning. Gamlebyen Skansen er en glad-sak og en ja-sak, og en kulturhistorisk svært viktig sak, lokalt som nasjonalt. Jeg tør i denne forbindelse minne om at Tromsø er den eneste byen i verden, nord for Polarsirkelen, som har et eget gamlebyområde. Også det forplikter.

Vi som arbeider for bevaring og ivaretakelse av byens historie, herunder gamlebyprosjektet, må være byens, om ikke verdens mest tålmodige folkeslag. Det er som nevnt 95 år siden spørsmålet om en gamleby for første gang ble satt på dagsorden. Nå bør det være vår tur til å bli hørt. Godt valg!