Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet (UiT) forhandler nå om fusjon med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik. I 2013 fusjonerte Universitetet med Høgskolen i Finnmark. Bare ett studium berøres av alle tre fusjonene, og det er sykepleierstudiet. Pr. i dag driver Universitetet sykepleierutdanning (det treårige bachelorstudiet, masterstudiet og videreutdanninger i Tromsø og Hammerfest) med til sammen cirka 700 studenter og cirka 90 ansatte. Sykepleiefaget alene har større omfang enn det juridiske fakultetet ved Universitetet. Sykepleierstudentene har stor gjennomføringsgrad sammenlignet med andre bachelorutdanninger ved UiT, og bidrar positivt til økonomien til Universitetet.

I dag lever mennesker lengre med sine sykdommer, pasienter i helsetjenesten får mer komplisert behandling og er i snitt mye sykere enn for ti -femten år siden. Behovet for sykepleiefaglig kompetanse er stort og økende innen spesialist- og kommunehelsetjenesten. Derfor er det viktig at sykepleiefaget gis gode vilkår i det fusjonerte universitetet, som ut fra planene vil være en realitet 1. januar 2016.

I dagens modell inngår sykepleiestudiene i Tromsø og Hammerfest i Institutt for helse og omsorgsfag (IHO) sammen med bachelor i ergoterapi, fysioterapi, radiografi, og masterutdanningene i helsefag. På universitetet er instituttet det laveste organisasjonsnivå, og instituttlederne det laveste ledersjiktet. I dag er altså situasjonen den at det store sykepleiefaget ikke engang eksisterer på organisasjonskartet. Sykepleiefaget har ingen innflytelse som kan sammenlignes med størrelsen.

Sykepleierutdanningen er viktig og sentral ved alle involverte institusjoner. Dersom fusjonen mellom UiT og høyskolene i Harstad og Narvik realiseres, vil bachelor i sykepleie bli den største utdanningen ved UiT, med fire campus–Hammerfest, Tromsø, Harstad og Narvik–fordelt på tre fylker. Sykepleiefaget vil til sammen omfatte 1100–1200 studenter og mer enn 130 ansatte. Vi ser ikke for oss hvordan dette skal realiseres innenfor nåværende organisasjonsrammer og struktur.

Disse sykepleierutdanningene er uvurderlige for rekrutteringen av sykepleiere til store deler av Nord-Norge, og kan glede seg over mange kompetente søkere. Siden 50 % av studiet er praksis under veiledning, er hver utdanning avhengig av et tett lokalt samarbeid med sykepleierne på sykehusene og kommunene. En kan altså ikke bare slå sammen undervisningen. Men vi frykter at dagens modell vil skape så store utfordringer at spørsmålet om det er nødvendig med fire campuser likevel raskt vil aktualiseres.

For å unngå at man havner i en situasjon der organisasjonsmodellen avgjør utviklingen og målet med fusjonen, må et Institutt for sykepleie realiseres. Instituttet bør omfatte bachelorstudiet ved de fire campus, foruten masterprogrammet i sykepleie, der bl. a. dagens videreutdanninger i spesialsykepleie er planlagt inn.

Kravet om eget sykepleieinstitutt er ikke nytt. Det ble reist fra begge fagmiljøene i sykepleie da Høgskolen i Finnmark skulle fusjoneres med Universitetet for to år siden. Utfordringene i dag er åpenbart enda større. Et institutt for sykepleie innenfor Det helsevitenskapelige fakultetet vil slik vi ser det bidra til å sikre at en fire-campus-modell kan utvikles, altså til å sikre sykepleierutdanning i Hammerfest, Harstad og Narvik i fremtiden.