Misforstå meg rett, jeg har vokst opp både i, men også mest utfor Tromsø, rettere sagt i Nordreisa. Fotballkulturen på mitt hjemsted er ikke noe å skryte av, så av lokal tilhørighet til fotballag har det i mange år vært Tromsø IL. Gutan.

Jeg studerer i Trondheim, og så RBK - Tromsø i år, sto på bortetribuna og koste meg i en slags skrekkblandet eufori over Rosenborgs ineffektivitet/Påls æresinnvielse som «æres-Tromsøværing» i Rosenborgs eget «Fort» Lerkendal.

Jeg har også bevitnet tidenes mest grusomme dommerprestasjon i én enkeltkamp da jeg var med min far på TILs hjemmekamp mot Athletic Bilbao for noen år siden, og jeg har sett Hans Åge Yndestad banke inn et langskudd tre minutter på overtid mot Start på stillingen 0-0. Jeg har også vage minner fra en svunnen tid da mr. Bernier klinket inn et direkte vakkert frispark via tverrliggeren (der husker jeg ikke motstanderen, men men). Rush, Kayke, Yttergård Jenssen og den type navn melder seg også på, og Gjermund Aasens prestasjoner og måten han er så utrolig uforutsigbar på (uforutsigbar med et meget positivt fortegn) gjør det også til at han kan bli en personlig favoritt.

Dette jeg akkurat har nevnt, er ting jeg husker på når jeg tenker på Tromsø IL. Gode minner, rett og slett. Men det som skjer nå, måten de spiller på... Det gjør det vanskelig å fortsette å støtte dette laget. Tidligere år har det faktisk vært morsomt å heie på Gutan, men de siste par års «prestasjoner» har gjort det til at jeg ser en kamp i ny og ne bare på grunn av denne uforklarlige «lokale» tilhørigheten jeg føler i forbindelse med TIL. Men nå er det utrolig vanskelig. Det er ikke gøy. Jeg hadde kunne forsvart å heie på et lag jeg synes det er gøy å se på.

Men all denne trillinga på tvers... Måten man legger tre spillere på motstanders backlinje og satser på bakromspasninger fra forsvarsspillerne/en dyptliggende Kind Bendiksen... Det fungerer bare ikke. Steinar og kompani ser heller ikke ut til å være i stand til å kunne justere spillestilen når man ser at motstanders midtstoppere tar ut alt man kan kalle lange baller. De skjønner bare ikke. Kobraen er ikke så fysisk sterk og ruvende som det man innbiller seg, og de pasningsføttene TIL er i besittelse av i dag er ikke slepne nok. Ikke på langt nær presise nok, faktisk.

Det er nesten alltid store rom i mellomrommet mellom motstanders backrekke og midtbaneledd, men de utnytter aldri det, de bare triller frem og tilbake uten å tørre å slå litt risikable pasninger. Bare lange baller. Det hadde kanskje vært greit om man hadde vært god i tilbakevinningsfasen eller i andreduellen etter en lang ball. Men nei! Det er så planløst at jeg nesten blir litt trist bare av å tenke på det. Det er ikke morsom fotball å se på, det er faktisk dørgende kjedelig, og jeg sitter oftere og oftere de siste årene etter en kamp med følelsen av at jeg har kastet bort halvannen time.

Og slik går det i en ekkel og ond sirkel: Kjedelig fotball, få virkelige spillerprofiler og dårlig gjennomførte kamparrangementer, derav lite tilskuere, derav dårlige tilskuerinntekter, derav en nødvendighet med «rike onkler» rundt klubben når man skal investere penger i spillere og lignende.

Utenom det vil man jo selvsagt kunne unnslippe Tromsøværet og kunne nyte en fotballkamp i behagelige omgivelser. Jeg skulle ønske Alfheim hadde vegger. Da hadde det vært mye mer fristende å dra på kamp. Og parkeringslogistikken er jo noe annet som er relativt makeløst i norsk toppfotball. Få inn noen spillere som har litt «smartness» og ikke bare slår ballen ut over sidelinjen, samt et trenerteam som evner å tenke taktikk, og som ikke er så naive at de tror det å bytte venstreback når man ligger under 0-2 til pause på hjemmebane er tilstrekkelige lagjusteringer.

Takk for meg!