Fra tid til annen dukker jernbanesaken i Nord-Norge opp, og nå er det nyredaktøren i «iTromsø» som overrasker med en positiv lederartikkel om tog til ishavsbyen. Han er ikke den første til å etterlyse toget, men dessverre heller ikke den siste som vil oppleve lett hoderysten og litt latter.

Selv om jeg de siste 20 år har jobbet stort sett med luftfartsteknologiske programmer, så har jeg også hatt nær kontakt med jernbanemiljøene i Europa, ganske enkelt fordi luftfart og jernbane er to sider av samme sak: Skaffe folk effektiv og miljøvennlig transport. Derfor synes jeg at jernbanesaken i Nord-Norge må få full støtte. Den lunkne politiske holdningen hos «seriøse» politikere til en jernbane nordover til Tromsø er ikke representativ for det politikere i andre deler av Europa mener. Der er jernbane gitt topp prioritet.

Bare noen timer fra Tromsø og med Tromsøs svenske vennskapsby Luleå som sentrum, skjer det store ting. Den 20. august er det 100 år siden Malmbanen ble elektrifisert! Malmbanen er de 500 km mellom Narvik og Luleå, som ble innviet av Kong Oscar II i 1903 (Han var svensk-norsk unionskonge til 1905). Det markeres med en stort jubileum i Luleå. Her bør Tromsø delta, om ikke for annet så rent tankemessig koble seg på jernbaneutviklingen.

Altså: For over 100 år siden klarte svensker og nordmenn å bygge jernbanen til Narvik. Jeg er overbevist om at dersom unionen Sverige-Norge hadde fortsatt, så hadde vi for lengst hatt jernbane både til Tromsø og lenger nordover!

La oss bare se på hva som skjer i Norrbotten og naboen Nord-Finland. I 2010 ble Botnia-banen mellom Umeå og Sundsvall tatt i bruk, en topp moderne bane med 250 km toppfart og kostnad på 15 milliarder SEK. Reisetid Umeå-Stockholm er nå 6 timer, mot 10 timer før. Neste store tog-sprang er forlengelsen av Botniabanen til Luleå i prosjektet Norrbotnia-banen, hvor man nå regner med byggestart i 2018 og fullføring i løpet av 10 år. Da vil reisetiden mellom Tromsøs svenske vennskapsby til Stockholm gå ned med 50 prosent, en enorm miljøgevinst med 80.000 tonn CO2 mindre årlig til atmosfæren og en transportkorridor med jernbane ikke bare til Stockholm, men videre til kontinentet.

Norrbotniabanen kobles på Haparandabanen , og dermed har vi en felles svensk-finsk jernbane. Dette skal videreutvikles via Sallabanen til Murmansk. Da får vi et jernbane-system som dekker mesteparten av Nordkalotten. Ringvirkningene for regionen kan ikke overdrives, og det er jo litt av et tankekors at Nord-Norge – og Tromsø – står helt utenfor denne utviklingen.

Dette koster penger. Men EU-landet Sverige får sterk støtte til utbyggingen i Nord-Sverige. Nå i juni bevilget EU-kommisjonen 100 mill SEK til planarbeidet med Norrbotnia-banen, og det er stilt i utsikt at EU skal dekke inntil 50 prosent av utbyggings-kostnadene på opp mot 25 – 30 milliarder SEK! Fordi prosjektet regnes som svært viktig for Europa som helhet.

Ikke vanskelig å forstå. Hele 90 prosent av jernmalm til Europa kommer herfra, enten som råmalm og andre råstoffer eller bearbeidede produkter. Europa trenger en moderne jernbane som binder sammen landene på Nordkalotten, og selv om det i øyeblikket er et kjølig forhold til Russland, så er alle overbevist om at fredelig samarbeid om utnyttelse av hverandres ressurser er den eneste mulige farbare vei å gå i fremtiden.

En gang i tiden snakket noen av oss varmt om Nordkalotten som en felles arena, og vi sloss som løver for spesielt transportsystemer som kunne binde oss sammen.

Jernbanen er en slik sak, og det er gledelig at ungdommen i mange av de politiske partier ser ut til å forstå hva dette dreier seg om. Og vi behøver ikke en gang gå i gang med det titaniske arbeid med å grave tunneler mellom Fauske og Narvik for å få en god jernbane til Tromsø. Hent frem fra skrivebordet Troms-banen – en linje fra Bardu til Kiruna. Mye enklere og billigere. Da får vi resten av Nordkalotten med på laget – og vi kan regne med at Europa vil støtte dette massivt. Vi behøver ikke en gang gå i gang med en debatt om EU-medlemskap. Det holder med å vise interesse for saken!